Formuesskatt: – Jeg tror ikke Sverige har noen plagsom flyttestatistikk

– Svenskene fant ut at formuesskatten skapte for stor skade for næringslivet. Så hvorfor velger vi å opprettholde denne skatten i Norge når vi ser at den har negativ effekt? Særlig når vi ser andre land vi liker å sammenligne oss med den klarer seg uten.

Det sier professor emeritus Ole Gjems-Onstad i skatterett ved BI. Han er skatteekspert og har i kjølvannet av de formuendes utflyttinger gitt kommentarer til norske medier.

For to år siden utga han boken La gründere flytte – formuesskattens dilemmaer i krisenes tidsalder. Gjems-Onstad har også skrevet en rekke bøker om skatterett og avgifter.

Les også: 15 år siden Sverige avskaffet formuesskatten: – Lykkes

– Sverige har de senere år hatt en rekke foretak med virkelig stor internasjonal suksess og milliarder i verdistigning for gründerne bak. Hadde de ikke avskaffet formuesskatten, er det sannsynlig at igangsetterne hadde flyttet ut før milliardresultatene. Nå flytter mange etablerte verdiskapere fra Norge. Vi vet ikke hvor mange gründere med fremtidige suksesser som drar mens de og deres verdier fortsatt er «under radaren», sier han og legger til:

– Det er klart at Sverige har høye skatter ellers, men får man fram store verdier og ikke har behov for stort forbruk, så har man kontroll med skatten. Jeg tror ikke Sverige de senere år har noen plagsom flyttestatistikk av verdiskapere mens Norge derimot er i ferd med å få det. Nå er det jo en jevn strøm, og da snakker vi fortsatt om dem mediene oppdager, sier Gjems-Onstad.

Han peker på at selv om det i Frankrike er noe formuesskatt knyttet til eiendom, har landet for alle praktiske formål fjernet formuesskatten. Grunnen var nettopp flytting av velstående personer til andre land uten formuesskatt.

I lov, men ikke praksis

Spania mener han derimot er vanskelig å forstå.

– De har formuesskatt som lovgivning, men de praktiserer den tilsynelatende stort sett ikke. Det er veldig vanskelig å få fornuftige svar hvordan den fungerer, både ved spørsmål til næringsdrivende og advokater. Mitt inntrykk er at det uansett ikke er veldig belastende for dem med større formuer.

Les også: Flere land snuser på formuesskatt

Han peker videre på at utformingen av den norske formuesskatten er svært streng i forhold til hva har vært vanlig i land som tidligere hadde formuesskatt. Ofte har man forbehold formuesskatten for private eiendeler og utelukket investeringer i næringsliv.
Det har også vært maksimumsgrenser som sier at samlet skatt inkludert formuesskatt ikke kan overstige en viss andel av inntekten. I Norge kan samlet skatt inkludert formuesskatt langt overstige 100 prosent av inntekten.

– Som i Sveits. Satsene i kantonene kan variere og være veldig lave, ned til 0,1 prosent . Men vi får heller ikke klarhet i hvordan verdsettelsene er der. Det er mange store selskap i Sveits med store verdier, men landet stiller seg helt fremmed til å offentliggjøre formues- og inntektstall. Det er sveitsere som virkelig har store verdier i deres verdenskjente selskaper. Men vi hører ingen store klager fra disse.

Mister dyktige folk

Gjems-Onstad peker på at utflyttingen av de formuende er det kommet prediksjoner om tidligere, da en del gründere flyttet ut for et par år siden. Nå er vi kommet dit man fryktet, sier han.

– Mange liker neppe dette, for mange dyktige folk flytter ut, sier Gjems-Onstad og utdyper: – Norges og nok verdens beste reder flyttet ut for mange år siden, landets beste finansmann har flyttet ut og nå nylig Norges beste industrialist i nyere tid. At slike mennesker flytter ut av landet tror jeg landet er delt om. Det er to diametralt motsatte måter å tenke om dette. Man kan se det som formuesskatten som Norges versjon av self harm, slår han fast.

Gjems-Onstad mener at myndighetene presser dem som får til noe og er dyktige verdiskapere. Han mener at for politikere på venstresiden, er det ikke noe som heter privat verdiskapning.

– Det dreier seg om utbytting. Uttrykket profitør er blitt et skjellsord om en del næringsdrivende. Og hvem bryr seg om at profitører og utbyttere jages ut av landet, sier han.

Gjennom å presse på for enda høyere formuesskatt, ser ikke venstresiden utfordringen, forklarer han. Da fremstår det som om man ikke trenger verdiskapere.

– LO-ledere omtalte Røkke litt som en tyv som drar sin vei etter å fylt seg med fellesskapets penger. Men der tror jeg hun er i utakt med mange medlemmer. Røkke har skapt mange arbeidsplasser. Og hans formue representerer en form sikkerhet for disse.Veldig få arbeidstakere foretrekker arbeidsgivere bosatt i utlandet fremfor en som er nærmere de bedriftene de eier.

Kan åpne porten

Gjems-Onstad tror Den rødgrønne regjeringen nå, uten å forstå det, krisemaksimerer formuesskatten. Hittil har de som ville redusere formuesskatten, møtt moralske bebreidelser om å løpe de rikes ærende. Han mener at ikke bare verdiskaperne flytter, men også andre merker at formuesskatten presser dem fordi den ikke knytter an til en kontantstrøm. Norge har ingen maksimalgrenser for formuesskatt, selv om man er uten inntekt eller har underskudd. Alt dette mener han kan bidra til at Høyre manner seg opp og står for at formuesskatten ikke bare må flikkes på, men, lik andre land, fjernes.

– Men Erna Solberg satte egenrådig til side et vedtak på Høyres landsmøte om å fjerne formuesskatten. Det var klart taktisk før valget, men det er ikke lett å vite hvor hun står i dette spørsmålet, sier han.

– Ser du muligheten for en fremtid hvor Norge gjør som Sverige og står uten formuesskatt?

– Om fremtiden er det umulig å spå. Men fortsetter den dramatiske utflyttingen av verdiskapere er det sannsynlig at noe skjer og at Norge vil ligne mer på andre land. For øvrig har ikke Norge et skattesystem som i sine virkninger for næringslivet skiller seg veldig ut. Det er formuesskatten som er vårt problem. Der har politikerne lukket øynene for virkeligheten. Men nå kan flyttesjokket tvinge dem til å åpne dem.

Dette er siste av tre deler om formuesskatten utenfor Norges grenser. Artikkelen er hentet fra medlemsbladet Skattebetaleren.