Skattemoral i krisetider: – Vi er ikke helgener

Skatteetaten har arrangerte frokostmøte om hvordan nordmenns skattemoral utvikler seg i krisetider. Under sin innledende gjennomgang forklarte adferdsøkonom Silje Undahl fra Skatteetaten at skattemoral ikke skapes i et vakuum. Det er kontekstuelt.

Jevnt over har Norges befolkningen høy tillit til skattesystemet. Det handler om at folk oppfatter skattesystemet som rettferdig.

Men rettferdighet påvirker skattemoral langs to dimensjoner:

• Føler du deg moralsk forpliktet til å bidra (betinget samarbeid)
• Prosedural rettferdighet (opplevelse av prosedyre som rettferdig).

Under pandemien gjennomførte adferdsteamet i Skatteetaten en undersøkelse blant skattebetalerne. Den viste at:

• I en normalsituasjon aksepterer 1,5 prosent av skattebetalerne skatteunndragelse.
• I en krisesituasjon aksepterer nesten 15 prosent  skatteunndragelse.
• Flere aksepterer også unndragelse om det er fare for tap av arbeidsplasser eller konkurs.

– Det betyr for oss som skattemyndigheter at dette er en betydelig skatterisiko, sa Undahl og samtidig viste til at i kriser endrer folks adferd på to måter – på den ene siden styrkes solidariteten og på den andre øker egeninteressen og med det økt mistillit til andre og myndighetene.

Under krisen økte tilliten til skattemyndighetene, men etter krisen er dette gått tilbake til et normalnivå. Ifølge Undahl påvirkes vi av skatteadferden til kjendiser eller folk med status. Dette gjelder både på godt og vondt.  Men, vi påvirkes mer av andre bryter normer enn at de følger den.

Les også: Disse skatteendringene bør du være obs på

Lar oss friste

Adferdsøkonom og professor Alexander W. Cappelen ved Norges Handelshøyskole sier at de fleste av oss er at vi har behov for å kunne rettferdiggjøre for oss selv om vi gjør noe galt. Få er reinspikka egoister, slo han fast.

– Når vi får mulighet til å snyte på skatten, så er vi fristet til å gjøre det, men vi har et behov for å kunne rettferdiggjøre hvorfor vi gjør det. Og vi er ganske flinke til å komme opp med rettferdiggjøringer: «De bare sløser bort pengene, eller at skattesystemet behandler meg urettferdig. Det blir mer rettferdig om jeg snyter.» Den viktigste måten å rettferdiggjøre på når vi gjør noe galt er at «alle andre gjør det».

Tillitssamfunnet

– Jeg tror at det grunnleggende sett har med samfunnet å gjøre. Vi har et høytillitsamfunn. Tenk at vi har overlatt 1300 milliarder til Vedum og likevel ligger vi ikke våkne gjennom natten. Det er tegn på denne tilliten, sa daglig leder Kristin Clemet i tankesmien Civita.

Hun pekte på at vi har et inndrivningssystem som det er litt tvang over. Clemet viste til at om vi hadde fått hele lønnen utbetalt og så tilsendt regning, ville det nok kanskje artet seg annerledes. En annen ting Clemet mener er viktig å huske på er at vi får mer igjen av staten enn bare det som betales inn i skatt, siden en stor del av statsbudsjettet består av oljepenger.

– Det kan gi utslag to veier, at vi får mer enn i andre land hvor hele statsbudsjettet finansieres av skatter. Eller i verste fall at vi ikke får mer igjen, fordi vi sløser mer. Ineffektivitetsargumentet kan gjøre seg gjeldende i krisetider.

Les også: Skattekrimsjefen: – En må sørge for at moralen ikke forsvinner når det kommer til egen lommebok

(Artikkelen fortsetter under)

– Ingen helgener

Clemet viste til at når skattebetalerne er i en situasjon hvor de må snu på hver krona for at den skal å vare lenger, må det offentlige også gjøre det.

– Man blir mer oppmerksom på det man ser i samfunnsdebatten med ineffektivitet og sløsing i offentlig regi. Da vil man forvente at også staten må det. Tar staten lett på det, så kan det være kilde til mindre tillit til skattesystemet, sa Clemet og la til: – Det er også grunn til å tenke over hva vet vi om skatteviljen om vi ikke hadde disse oljepengene.

– Vi er ikke helgener, påpekte Cappelen og utdypet at om man er under press som å måtte selge huset eller gå konkurs så er det et sterkt motiv for å snyte på skatten. – Sånn sett kan krisetider virke undergravende. Samtidig stiller staten opp under krisetider, så skatten gir sikkerhet. Bruker staten skattepengene på en god måte, kan det virke positivt.

Redaktør Snorre Valen i Trønderdebatt påpekte fra sin side at en del av nordmenns skattemoral bygger på forutsetninger han mener kanskje ikke er helt riktig.

– Vi betaler skatt og får velferd igjen som vi tror er skattefinansiert, men én av fem kroner kommer fra olja. Når oljepengene etter hvert skal fases ut av budsjettet og vi er i en dyrtid er det et avvik mellom hva vi forventer skattepengene kan betale for og hva de faktisk kan betale for. Det betyr at folk om 10 – 20 årene må komme til å betale mer for det samme tilbake. Det er en test vi i Norge ikke har møtt siden 1980-tallet, forklarte Valen.

Les også: Skatteetaten oppleves som utilgjengelig, men hva gjør de med det?

Etaten er ufarliggjort

Valen viste videre til at skattesystemet i Norge ikke er særlig progressivt, da det er ganske høy skatt på lave og mellomstore inntekter.

– Så når det må knipes inn eller skattene må opp som følge av pensjonsklemma vi kommer i, da vil vi få testet hvordan de bredere lagene i befolkningen med ordinære lønninger vil møte det. For da blir det også mer synlig at en veldig stor av innbetalingene i skattesystemet i dag kommer fra folk som ikke er rike på noe vis.

Åpenhet, mener skattedirektør Nina Schanke Funnemark er med på å bidra til den høye tilliten til skattesystemet.

– Og så er jeg enig i at vi nå står i et skifte. Vi kunne anmeldt flere, men gir tilleggsskatt i veldig mange tilfeller.

– En ting Skatteetaten har greid å oppnå er å bli ufarlig i folks hverdag. Etaten har funnet en måte å møte enkeltmenneske som ikke føles truende og ujevn maktbalanse, påpekte Valen.

Les også: For 15 år siden avskaffet Sverige formuesskatten: – Vi har lykkes

Vi påvirkes av andre

Gjennom 2022 så vi i mediene stadige diskusjoner knyttet til pendlerbolig-sakene i Stortinget og om formuende som flytter ut av landet på grunn av skattenivået.

– Rikingene som drar gjør ikke noe ulovlig. Min magefølelse er at det blåst opp større enn det er, men generelt sett tror jeg at det bidrar til å svekke skattemoralen, sa Cappelen

– Det er lov å flytte, men det er uheldig at så mange flytter. For investeringene flyttes også ut. Jeg tror ikke flyttestrømmen er over, sa Clemet som ønsker en reell debatt om eierskatten.

Omtalen av pendlerboligene tror Snorre Valen kan påvirke folks skattemoral mer enn rikinger som flytter.

– Pendler-sakene er mer ødeleggende for folks tillit til politikerne enn noen annen sak de siste tiårene. Det handler om håndteringen og hele komplekset. Politikken havner i en skvis. Det ville vært mest tillitsbyggende å gjøre som etaten sier med en gang. Samtidig er det et poeng i seg selv at vi lever i en rettsstat. Det tror jeg presidentskapet har slitt veldig med, sa Valen.

Les også: Skatteutvalget vil ha høyere moms og lavere skatt på arbeid

– Før handlet pendlerbolig om at man trengte det, nå snakkes det om at man har krav på det. Det høres umiddelbart veldig merkelig ut, la Clemet til.

Skattedirektøren gjorde det klart at pendlerbolig-saken har vært en ordinær sak for dem og viste til at de gjennomfører 13.000 arbeidsgiverkontroller hvert år.

– Derav viktigheten av likebehandling. Og så er det en helt spesiell sak på grunn av oppmerksomheten og aktørene. Oppmerksomheten var hele tiden vinklet og det som ikke kom frem var alle sakene vi la bort fordi alt var i orden. Det var jo hovedvekten og bildet blir kanskje ikke tilstrekkelig nyansert, avsluttet skattedirektøren.

Her kan du se hele frokostmøtet: