Skatteutvalgets forslag er ikke et ferdig lovforslag, Skattebetalerforeningen forventer at mer fullstendige lovforslag sendes på høring.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mottar Skatteutvalgets rapport fra utvalgsleder Ragnar Torvik. Foto: Finansdepartementet
Tidligere denne måneden gikk høringsfristen for Skatteutvalgets «Et helhetlig skattesystem» ut. Blant de mange høringsinstansene er Skattebetalerforeningen. Foreningen leverte sitt høringssvar forfattet av fagsjef Rolf Lothe. Her er noen utdrag:
Her kan du lese hele høringssvaret.
Det er etter vårt syn likevel viktig å se på om summen av utvalgets konkrete forslag vil gi for store, negative utslag for enkelte grupper. Eksempelvis ser det ut til at pensjonister vil kunne få en betydelig økt skatt som en følge av utvalgets samlede forslag (blant annet økt skatt på pensjon, økt matmoms og økt boligskatt).
Når det gjelder den samlede virkningen av forslagene fremgår det for øvrig av utvalgets mandat at forslagene samlet sett skal være om lag provenynøytrale. Det fremgår likevel av kapittel 16.2.1 at utvalgets forslag på lang sikt vil gi et betydelig økt proveny – omtrent 35 milliarder kroner. Skattebetalerforeningen støtter ikke en slik samlet skatteøkning. Utvalget anbefaler riktignok at «merprovenyet benyttes til generelle lettelser i vridende skatter i tråd med prinsippet om brede grunnlag og lave skattesatser.» Slik vi forstår dette betyr det at enkelte skattesatser – på sikt – vil være lavere enn det legges opp til i utvalgets rapport. Hvilke satser som på sikt bør reduseres gis det imidlertid ikke nærmere anvisning på. Dette gjør det vanskeligere å vurdere helheten i de foreslåtte endringer.
Les vårt intervju med utvalgsleder Ragnar Torvik
Utvalgets hovedkonklusjoner er at de ønsker lavere skatt på arbeid, og økt skatt på blant annet boliger og klimautslipp. Utvalget mener at en slik dreining vil gjøre skattesystemet mer effektivt, altså vil endringene være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dreiningen vil øke arbeidstilbudet og verdiskapningen.
Samfunnsøkonomisk nytte er et godt utgangspunkt ved vurderingen av hvilke endringer i skattesystemet som bør foretas. Flere i jobb og økt verdiskapning er nødvendig for å møte utviklingen de neste tiårene, hvor en stadig større andel av befolkningen vil være utenfor arbeidslivet. Likevel må også andre hensyn etter vårt syn ha stor vekt ved utformingen av reglene, for eksempel hensyn til skatteevne og fordeling.
Les også: Skatteutvalget vil ha høyere moms og lavere skatt på arbeid
Videre er det av mange grunner viktig at skattereglene både er og oppleves stabile. Dersom oppfølgingen av utvalgets arbeid resulterer i større omlegginger eller endringer, bør disse uansett innføres over tid. Dette er spesielt viktig for endringer som i større omfang flytter den samlede skattebyrden mellom ulike grupper skattytere.
Utvalgets mandat var svært bredt, og flere av forholdene utvalget tar opp er ikke grundig behandlet. Det er ikke et ferdig lovforslag som er sendt på høring, og Skattebetalerforeningen forventer at mer fullstendige lovforslag – med konkrete forslag til lovendringer – sendes på egen høring.