Formuesskatten kunne vært riktig om alle rike badet i penger, skriver Halgrim Thon og argumenterer samtidig for arveskatt.
Halgrim Thon argumenterer for en arveskatt. Foto: Hathon
Tre sider av årsrapporten til eiendomsselskapet Hathon Holding har Halgrim Thon satt av til å drøfte formues- og utbytteskatten i Norge. Thon innleder med å vise til at selskapet betaler et utbytte for fjoråret som er på nesten fem ganger resultatet. Brorparten av dette benyttes til å betale skatt.
«Hathon har over mange år holdt tilbake og reinvestert overskudd som gjør at dette er mulig å håndtere. For selskaper som ikke har historiske overskudd å tære på, samtidig med at kostnader og renter stiger, må imidlertid dette være vanskeligere.» skriver Thon.
Halgrim Thon er nevøen til den mer kjente Olav Thon. Han har bygget opp eiendomsselskapet Hathon som han i dag eier sammen med sine to barn.
Ingen pengebinge
«Noe av rettferdiggjøringen av formuesskatten synes å bygge på en forestilling om at flertallet av norske formuesskatteytere nærmest svømmer i pengebinger i beste Onkel Skrue-stil, eller lever et dekadent liv i tråd med hovedpersonene i TV-serien Exit. Hvis dette hadde hatt rot i virkeligheten, hadde det vært lett å ha sympati for denne skatten. Men realiteten er at det aller meste av formuen man betaler skatt av, er bundet opp i produksjonsmidler og arbeidsplasser.» fortsetter han og viser videre til at når staten inndrar deler av dette i formuesskatt, reduseres produksjonsmidler og arbeidsplasser i Norge tilsvarende.
Hathons produksjonsmiddel, skriver han, er eiendom. Og dette kan man få inntrykk av at faller inn i det han kaller «pengebingekategorien». At det derfor også oppfattes at det er rimelig at disse beskattes hardt. «Men dette er like mye et produksjonsmiddel som en fabrikk – vi dekker leietageres behov for en fysisk arbeidsplass hvor man kan møte sine kunder og brukere, enten det er et kontor, butikk, skole eller barnehage.»
Thon påpeker at med stigende renter går man kanskje tilbake til en situasjon hvor eiendom er et håndverk og ikke et investeringsobjekt.
Må oppleves rettferdig
«Skal man ha et skattesystem som oppleves rettferdig må skattene gjelde alle. Et godt skattesystem skal være progressivt og satsene stigende. De færreste er uenig i at de som har mer, skal yte mer. Skattesystemet skal være omfordelende. Men det må innrettes på en måte som oppleves rettferdig. Så kan de skiftende stortingsflertall justere satsene opp og ned i tråd med egne overbevisninger. Men det er ikke rimelig at flertallet pålegger mindretallet en inndragning av eiendeler som flertallet aldri ser spor av.»
Thon påpeker videre at staten synes å være fritatt fra prinsippet tæring etter næring, og peker på at det er politikernes rolle å prioritere bort sløsing og unødvendig pengebruk. Deriblant, mener han, går det mye penger på unødvendig administrasjon.
Argumenterer for arveavgift
Eiendomsinvestoren viser videre til at en liten, men synlig gruppe arvinger som har sitt hovedfokus på personlig forbruk og luksus fremfor videreutvikle og videreføre verdiskapning.
«Det er ikke en heldig utvikling, og kunne kanskje vært et argument for en moderat arveskatt. Men den må i så fall ha et bredt grunnlag og lave satser, i stedet for å bli et ensidig beslag av enkeltes livsverk. Det vil virke demotiverende på de med skaperkraft, samt bidra til å presse de som lykkes ut av landet.»