Tidligere i år ble det foreslått at man igjen skal kunne søke anonymt i andres skattelister. Det er Skattebetalerforeningen motstandere av.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum møtte Karine Ugland Virik og Rolf Lothe fra Skattebetalerforeningen for å diskutere skattelister. Foto: Martin Huseby Jensen
Etter behandlingen av skattelistene på Stortinget tidligere i år, ba Skattebetalerforeningen om et møte med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Tirsdag fikk foreningen lagt fram sitt syn på de foreslåtte endringene i skattelistesøkene fra Stortinget.
– Det var et godt møte. Vi føler at vi fikk tydeliggjort foreningens ståsted og våre bekymringer knyttet til anonymiseringen av søkene, forteller administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen.
Sammen med fagsjef Rolf Lothe og redaktør Martin Huseby Jensen møtte hun statssekretær Erlend Trygve Grimstad og finansminister Vedum. Til stede var også fagdirektør Rino S. Lystad i seksjon for skatteforvaltning og innkreving i skattelovavdelingen til Finansdepartementet sammen med seniorskattejurist Ida Lynne.
Personvernet begrenser skattelistene
Skattelistene har en lang og broket historie. Før den digitale tidsalder kunne alle skattebetalere møte opp på det lokale ligningskontoret og be om å få se andres ligning. Med digitaliseringen i samfunnet ble skattelistene gjort offentlige gjennom søkemotorer og andre underholdningstjenester. Og selv om tilgangen til å søke oppigjennom er begrenset, ser vi ennå at ligningen benyttes som et underholdningsprodukt i mediene. Blant annet gjennom tjenester hvor man kan se hvem som tjente mest i sitt kull eller har størst formue i nabolaget.
I desember i fjor fremmet Rødt forslaget om å gjøre søk i skattelistene anonyme igjen. Siden 2014 har ordningen vært slik at dersom man søker på skattebetaleres ligning, vil vedkommende få beskjed om hvem som har foretatt slike søk. Fra 2010 til 2014 var det slik at alle kunne foreta søk på andre anonymt. Dette er en ordning Rødt vil tilbake til, og fikk flertall for dette i finanskomiteen. Men da forslaget ble fremmet i Stortinget, ble det forkastet. Samtidig ble det lagt ved en bestilling til Finansdepartementet om en utredning av mulighetene for å anonymisere søkene.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjorde i brevform det klart for Stortingets finanskomite at den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8, samt EUs personvernforordning (GDPR) begrenser for hvor åpent myndighetene kan gjøre skattelistesøkene.
«På denne bakgrunn er min anbefaling at det ikke bør gjøres endringer i tilgang til og innholdet av skattelistene.»
Her kan du lese brevet fra finansministeren til finanskomiteen.
Åpne for frilansjournalister
– Skattebetalerforeningen gjennomførte for noen år tilbake en landsdekkende undersøkelse, denne viser at en stor andel nordmenn anser skattelistene for en privatsak mellom seg og Skatteetaten, sier Virik.
– Åpenhet er viktig, skyter fagsjef Lothe inn: – Men å oppgi ligningsinformasjonen er ingen frivillig affære, det gjøres under tvang fra myndighetene. Om det så skal gjøres slik at man kan søke anonymt i disse opplysningene er å anse som et stort inngrep i privatlivets sfære, utdyper han.
Under debatten i Stortinget ble det vist til at journalister mottar færre tips enn de gjorde da skattelistesøkene var åpne. Dette stiller Skattebetalerforeningen seg undrende til. Vi har tidligere sett at norske redaksjoner har vært flittige i benyttelsen av ligningsinformasjonen. Norske journalister kan søke anonymt i skattelistene, dersom de er fast ansatt i en redaksjon. Fra talerstolen ble det derfor også fremmet forslag til at også frilansjournalister skal få denne muligheten. Dette er Skattebetalerforeningen positiv til.
– Men det må skje på en måte som forhindrer frislipp. Her kan det være verdt å se på hvordan for eksempel Domstol.no har løst dette, sier Jensen.
Ordningen fungerer godt
Da skattelistene lå åpent for alle, viste Skattebetalerforeningens undersøkelse at to av tre at de søkte fordi de var nysgjerrige. 61 prosent av de spurte forteller at de søkte på nærmeste familie. 53 prosent på seg selv og 42 prosent søkte på venner. Bare to (2) prosent søkte fordi de ønsket å avsløre svart arbeid eller sjekket om skattesystemet fungerer. Den gang var det over 16 millioner søk i skattelistene hvert år. I dag er det 1,6 millioner søk.
– Slike tall karakteriserer vi i Skattebetalerforeningen som en suksess. Når vi vet av tidligere spørreundersøkelser at de som søker i skattelistene først og fremst er ute etter å se naboens tall, familiemedlemmer og seg selv, konkluderer Virik.
I løpet av sommeren skal departementet ha utredet om det er mulig å åpne for anonyme søk i skattelistene. Hvorvidt det ender i en høring, er avhengig av hva utredningen kommer frem til. Det er helt klart juridiske hinder for en slik liberalisering.
For å si det med skattedirektør Nina Funnemark Schanke i intervju med DN:
– Dagens ordning balanserer godt mellom hensynet til åpenhet og hensynet til personvern, sier skattedirektøren.