Statssekretær: – Det er lov å mene at formuesskatten ikke er en perfekt skatt

– Vi er smertelig klar over at hverdagen for mange kan være krevende i en tid hvor prisene stiger. Det er derfor vi prøver å få prisstigningen ned. Samtidig har vi drastisk økt bostøtten og andre støtteordninger til de som er mest utsatt, det skriver statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i Finansdepartementet i en kommentarartikkel i VG.

I kommentaren «Hvordan går det egentlig med norsk økonomi?» tar statssekretæren for seg dyrtiden med høye priser, høye renter, skatter og lav kronekurs.

– Mange peker på utfordringer med en lav kronekurs. Noen hevder at den svake kronen skyldes endringer i skattepolitikken. Det er ikke av årsakene Norges Bank eller internasjonale analytikere fremholder.

Les også: Norge på utbytteskatt-toppen

Konkurransesterk skatt

Regjeringen har innført og økt flere skatter i perioden den har sittet. Senest ved budsjettet i fjor økte regjeringen både formuesskatten og utbytteskatten, i tillegg innførte de nytt trinn i arbeidsgiveravgiften samt grunnrente på oppdrettsnæringen. Selskapsskatten har de derimot latt stå urørt.

– Selskapsskatten ligger fast på konkurransesterke 22 prosent. Denne skatten er viktig for nivået på investeringene i landet, fordi den sammen med stabile rammevilkår påvirker investorers beslutning om å investere i Norge fremfor i utlandet. Derfor har det vært viktig for oss å holde denne skatten på et nivå som er konkurransedyktig også i et internasjonalt perspektiv, skriver Grimstad.

Les også: Slik er selskapsskatten i Europa

Samtidig har formuesskatten ført at flere formuende nordmenn har flyttet utenlands, og primært til Sveits. Denne beskatningen vil regjeringen ikke redusere.

– Et viktig inndekningsgrep for denne regjeringen i fjor høst var at de ekstraordinære inntektene til kraftselskapene burde brukes til å dekke ekstraordinære utgifter på statsbudsjettet. I tillegg må de som er rikest ta en noe større del av byrden gjennom formuesskattejusteringer. Det er lov å mene at formuesskatten ikke er en perfekt skatt. Men uten den ville 27 000 av de mest formuende i Norge ikke betalt noe skatt, slår Grimstad fast.