Ut av det blå fikk Helge Skaara et enormt skattekrav uten begrunnelse

De fleste har en grei oversikt over hvordan skatteoppgjøret blir hvert eneste år. Kanskje vet du om du må betale restskatt allerede ved årsskiftet. Kanskje «sparer du» ved å trekke noen kroner ekstra hver måned og får igjen på skatten. Folk liker at hverdagen er forutsigbar. At vi kan legge oss den ene dagen uten å bli møtt av store overraskelser den neste.

Helge Skaara har et langt liv i utenrikstjenesten bak seg. Flere av år som ambassadør, senest til Spania i perioden 2016 til 2020. I denne tiden har han lært seg å forutse ting som kommer, basert på kunnskap. Tirsdag 25. april ante han fred og ingen fare. Det var ingenting som tydet på at Skatteetaten skulle sjokkere ham neste morgen.

– Det første jeg ser når jeg står opp neste dag er en melding mottatt om faktura, som kommer med varsel på tekstmelding og Vipps og alt mulig, om at jeg skal betale 201.000 kroner med forfall 19. mai. Når jeg ser at det kommer fra Skatteetaten Innkreving så gir den en ubehagsfølelse. Og kravet gjaldt ligningsåret 2019, da jeg tjenestegjorde i Madrid. 

Når vi møter ham halvannen måned senere, er Skaara fortsatt oppbrakt over håndteringen til skattemyndighetene.

– Når det kommer melding fra Skatteetaten Innkreving, er det nesten ikke mulig å gjøre noe med det. Det er vanskelig å få stoppet dette i tide, selv om jeg regnet med å få rettet opp i kravet siden det åpenbart var feilaktig. Men om du ikke betaler innen fastsatt frist, vil det kunne bli tatt pant i verdiene dine. Da risikerer man anmerkninger som kan bli kinkige å håndtere i andre sammenhenger. Jeg synes måten dette ble gjort på, for ligningsåret tilbake til 2019, uten noe forvarsel eller at det hadde blitt tatt opp med meg, det er ikke slik jeg hadde forventet at norske myndigheter skulle opptre. Dette er en variant man kjenner bedre igjen fra autoritære stater. 

– Skatteetaten har rutiner for å varsle når skattefastsettingen endres, men systemsvikt kan dessverre forekomme. I slike tilfeller kan det også skje at det ikke blir utløst varsling til skattepliktige, det sier underdirektør Ann Kristin Rye i Skatteetaten.

Les Skatteetatens fulle svar senere i artikkelen.

Sørget for dokumentasjon

Skaara har god oversikt, så han regnet med at dette var noe han skulle få ordnet opp i, ubehag til tross. 

Hvert eneste år han har vært stasjonert utenfor landets grenser, har han vært påpasselig med å sørge for dokumentasjon som vedlegg til skattemeldingen. Når du tjenestegjør i embetsverket i utlandet er det andre skatteregler enn om du jobber i utlandet for private aktører. 

– Jeg skriver henvisninger til riktige paragrafer i skatteloven slik at det ikke skal kunne oppstå misforståelser. Det hadde jeg også gjort for ligningsåret 2019. Men det er ingen tvil, det er ubehagelig og man blir stresset når man våkner opp til slike fakturaer. Det er ikke slik at man har et par hundre tusen kroner ekstra på et par ukers varsel. 

Har du lest: Skatteetaten oppleves som utilgjengelig – hva gjør de med det?

Var nok sint

Skaara forteller at han ringte til Skatteetatens sentral og påpekte feilen, og at fakturaen må stanses. Han fikk til svar at de ville kontakte saksbehandleren, men at de ikke kunne si hvem dette var. Skaara fikk beskjed om at den aktuelle saksbehandleren vil kontakte ham samme dag. 

– Det skjedde ikke. Så dagen etter var jeg strengere i samtalen med dem, forteller han. 

Skaara påpekte at de ikke holdt avtalen og krevde denne gangen at vedkommende skulle sende ham skriftlig bekreftelse på at de har kontaktet saksbehandler eller saksbehandlende enhet. 

– Da var jeg så fast i formen at de tenkte nok at jeg var sint. Og det var jeg nok også, sier han. 

(Artikkelen fortsetter under)

E-post med bekreftelse kom, og senere på ettermiddagen ble han oppringt av en person som ikke ville si om hun var saksbehandler eller ei. Vedkommende sa at her var det skjedd en feil, men ikke at det var noen feil gjort av etaten. Hvordan feilen hadde oppstått ante hun ikke. 

– Det vises til at det står i det nye skattekravet at det var gjort endringer på min kones skattemelding. Jeg påpekte at dette ikke var sant. Det var ikke gjort endringer i min kones skattemelding. Dette hadde hun ikke svar på, men lovet at hun skulle forsøke å få stoppet kravet, hvilket skjedde. Men det var aldri noen unnskyldning å spore. Bare at det var skjedd noe galt; «som om det var kunstig intelligens som hadde vurdert min skattemelding».

Ønsker forklaring

I forkant av sommerferien har Skaara ikke fått noen fullgod forklaring på hvordan dette har oppstått. Han har i klagen, som ble sendt inn i slutten av april, bedt om en skriftlig forklaring. Det gikk over tre måneder før han fikk svar på brevet. Å si at det var menneskelig feil og å påstå feilaktig at det var gjort endringer i hans hustrus skattemelding, er ikke godt nok. 

– Det er både utenfor folkeskikken og langt utenfor norsk forvaltningspraksis. 

Selv om det i dette tilfellet gikk kort tid å få omgjort vedtaket, var det verken lett eller bekymringsfritt. For plutselig å få en regning på flere hundre tusen kroner er belastende. Det skaper bekymringer og unødvendig stress. At det i tillegg heller ikke var gitt noe varsel, økte belastningen ytterligere.  

– Nå har ikke jeg hjerteproblemer, sier Skaara humoristisk: – Men hadde jeg hatt det og våknet til innbetalingskravet jeg fikk fra Skatteetaten, så er det ikke sikkert at det ville vært godt for hjertet mitt, sier han.

Slurvete

Skaara understreker at slikt hadde han ikke forventet fra Skatteetaten. Det er tross alt ikke NAV, slår han fast og viser til at forventningene til kompetansenivået i Skatteetaten er et langt høyere. 

– Derfor ble jeg så overrasket over dette, sier han og kaller hele episoden slurvete. 

Skaara har ikke hørt kolleger fra utenrikstjenesten som har opplevd tilsvarende. Verken av saker eller fremgangsmåte. Altså er det ikke arbeidsplassen i utlandet som førte til menneskelig svikt og et voldsomt skattekrav, påpeker han.

Etter samtalen med den angivelige saksbehandleren som viste til at det var gjort endringer i hustruens skattemelding, har han ikke hørt mer om denne påstanden. Det mener han har en naturlig forklaring.

– Det er ingenting endret i hennes skattemeldinger. Ikke et tall, ikke en bokstav eller et komma som er endret. Det er rett og slett bare tøv!

Fremgangsmåte som den han opplevde minner mer om land vi ikke ønsker å sammenligne oss med, understreker Skaara. 

– Slik er ikke vår forvaltningskultur. 

– Forventer du å høre noe fra Skatteetaten?

– Nei, ingen ting tyder på at jeg kommer til å høre noe mer, sier han.

To måneder senere, etter at Skattebetalerforeningen tar kontakt med etaten, får han et brev. Det kan du lese om senere i artikkelen.

Skaaras skattemelding er ifølge ham selv på ingen måter komplisert. Han har en vanlig inntekt og ektefellene har noe felles formue. That`s it. 

– Det er ingen naturlig foranledning for å gjøre den type feil. Jeg skriver direkte henvisninger til relevante paragrafer i skattelovgivningen. At de gir en begrunnelse som ikke er sann. Det hadde jeg ikke ventet.

Har rutiner

Skatteetaten kan ikke kommentere opplysninger om den enkelte skattebetalers forhold. Vi har derfor stilt fire spørsmål av en generell art til etaten knyttet til Skaaras forhold.

Tilbake til underdirektør Rye i Skatteetaten. Hun forklarer at systemsvikt kan forekomme. Kanskje ikke unaturlig all den tid etaten behandler skattemeldingen til 4,3 millioner nordmenn. 

En ting er at fakturaen ble skapt av systemsvikt, men den kom også uten forvarsel. 

– Hvordan skjer slikt? Hvor ofte eventuelt?

– Skatteetaten har rutiner for å varsle når skattefastsettingen endres, og vi skal alltid varsle når fastsettingen endres, men systemsvikt kan dessverre forekomme. I slike tilfeller kan det også skje at det ikke blir utløst varsling til skattepliktige, skriver Rye i en e-post til Skattebetaleren.

Rye utdyper at fastsetting av skatten kan skje på et senere stadium dersom det har skjedd en feil ved den ordinære fastsettingen, enten ved at det avdekkes at den ordinære fastsettingen er uriktig, eller ved at det ikke er foretatt noen fastsetting. 

God veiledning

Vi viser til Skaaras utsagn om at oppførselen han har opplevd ikke er noe som hører hjemme i Norge. Og at Skaara ikke forstår hvorfor han ikke har fått noen beklagelse.

– Vi er opptatt av å gi god og riktig veiledning når vi er i kontakt med skattepliktige, og ønsker å rette opp dersom vi blir gjort oppmerksomme på feil vi gjør. Skattepliktige som er i kontakt med oss har rett til å få innsyn i egen sak, og vi svarer både skriftlig og muntlig. Kontakten blir registrert i våre systemer. 

– Har Skatteetaten noen tanker om hva skattebetalere utsettes for når de over natten møter slike krav? Har dere ordninger som forhindrer slikt?

– Skatteetaten er opptatt av å sikre forutsigbarhet på et rettsområde som kan oppleves som komplisert for mange. Vi har rutiner for å varsle om endring av fastsetting, og vi skal varsle om endringer av fastsetting. Det kan imidlertid forekomme både systemfeil og menneskelig svikt som medfører uønskede hendelser, men vi jobber hardt for å unngå at dette skjer, konkluderer Rye.

Maskinene tok kontroll

I august mottok Skaara brev fra Skatteetaten hvor det vises til at Skattebetalerforeningen har tatt kontakt med spørsmål om saken. I dette brevet skriver underdirektøren at etaten har sjekket systemene for å få svar på hva som er skjedd.

«Aller først så må vi beklage at du ble utsatt for denne ubehagelige opplevelsen. Dette skal ikke skje da Skatteetaten har rutiner for å varsle om endringer. I ditt tilfelle ble ikke dette gjort.» skriver Rye til Skaara. 

Rye viser til skatteoppgjøret for inntektsåret 2019. Dette er årsaken til det enorme skattekravet. 

«Skatteoppgjøret du da fikk var derfor korrekt og vi har ingen indikasjoner på at dette skulle vært endret.»

Det som derimot har skjedd er en maskinell oppdatering i Folkeregisteret som har utløst at Skaara feilaktig ble bosatt tilbake i tid. Rye påpeker at dersom dette ikke hadde vært feil, ville 200.000 kroner være riktig størrelse på skattekravet. 

«Vi håper du har fått litt mer forklaring på hva som har skjedd, men vi må igjen beklage at denne hendelsen medførte en ubehagelig opplevelse av Skatteetaten for deg.» 

Skulle bare mangle

Skaara sier til Skattebetaleren at det skulle bare mangle at han fikk et skriftlig svar, men forteller at han sitter igjen med en opplevelse av at Skatteetaten ikke hadde noen planer om å svare ham skriftlig. 

– Når man leser svarbrevet, fremgår det at det nok ikke var planlagt å sende meg noe skriftlig svar. Foranledningen for svaret er henvendelsen fra dere, Skattebetalerforeningen!

Skaara viser til at maskinell feil eller ei, i hans skattemelding for inntektsåret 2019 har han som vanlig vist til Skatteloven § 2-1 åttende ledd: «Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, og utsendt administrativt personell ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlandet.»

Han opplever at Skatteetaten heller ikke tar innover seg de menneskelige feilene.

– I svarbrevet fra Skatteetaten kommenteres overhodet ikke at de tidligere har gitt en begrunnelse som ikke var korrekt. Eneste jeg fikk beskjed om var: «Du har fått nytt skatteoppgjør siden din ektefelles skatteoppgjør er endret.» 

Her finner du innholdsoversikt Skattebetaleren nummer 2 2023