Arbeidsgiveravgiftens nye trinn har møtt mye motbør. Nå hever regjeringen innslagspunktet som et ledd i å utfase denne.
Trygve Slagsvold Vedum på vei til Stortinget for å presentere regjeringens forslag til statsbudsjett 2023. Foto: Martin Huseby Jensen
Støre-regjeringen innførte med brask og bram et nytt høyere trinn arbeidsgiveravgift i statsbudsjett for 2023. Det nye trinnet for de med inntekt over 750.000 kroner skulle være midlertidig. Det innebar en arbeidsgiveravgift på 5 prosent for skattebetalere med inntekt over 750.000 kroner.
I kjølvannet av innføringen har flere stilt spørsmål om hvor midlertidig den i det hele tatt er. Samtidig treffer avgiften også meget bredt. En undersøkelse NHO har gjennomført blant sine medlemmer viser at 4 av 5 medlemmer svarer at de har ansatte med lønn over 750.000 kroner.
Den ekstra arbeidsgiveravgiften er konkurransevridende og innebærer at kostnaden ved å ansette personer med lønn mm over 750 000 kroner øker for private virksomheter. Denne kostnaden øker ikke for offentlig sektor fordi den får avgiftsøkningen refundert, heter det i NHOs Økonomiske overblikk.
– Regjeringen foreslår videre at innslagspunktet i den ekstra arbeidsgiveravgiften økes til 850 000 kroner i 2024. Dette er et første skritt i utfasingen av denne situasjonstilpassede avgiften, skriver regjeringen.
– 700.000 kroner i år er mindre verdt enn det var i 2021. Vi ønsker ikke at du reelt sett skal få en høyere skattebelastning. Vi vil at det skal være litt mindre, sa Vedum i sommer da han bekreftet skrotingen av denne midlertidige arbeidsgiveravgiften..