Eier kan fortsatt få satt ned grunnlaget for formuesskatt ved å dokumentere en lavere virkelig verdi på næringseiendommen.
Næringseiendom som ikke eies av et børsnotert selskap får formuesverdien fastsatt gjennom en sjablongmetode. Verdsettelsen tar utgangspunkt i reelle eller beregnede leieinntekter, avhengig av om eiendommen er leid ut eller om eier selv bruker den.
Inntektene deles på en kalkulasjonsfaktor for å komme frem til beregnet formuesverdi. I statsbudsjettet for 2024 foreslås det å øke renten som kalkulasjonsfaktoren bygger på med 1 prosentpoeng. Økningen skal etter forslaget bare gjelde for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Økningen i renten medfører at den sjablongfastsatte formuesverdien reduseres. Siden kalkulasjonsfaktoren for 2024 ikke er fastsatt ennå, kan en ikke si eksakt hva endringen innebærer i kroner og øre, men hvis vi justerer tallene for 2022, vil det gi en pekepinn:
Kalkulasjonsfaktoren for 2022 var 0,078. En næringseiendom med netto gjennomsnittlige leieinntekter på 540.000 kroner de tre siste årene ga en brutto formuesverdi på 6.923.077 kroner (540.000/0,078).
Dersom renten som ligger til grunn for kalkulasjonsfaktoren hadde økt med 1 prosentpoeng ville kalkulasjonsfaktoren i stedet ha vært 0,088. Dette ville da gitt en brutto formuesverdi på 6.136.364 kroner (540.000/0,088). Med disse tallene vil altså eier spare omtrent 6.000 kroner i formuesskatt i 2024 (siden formuesverdien utgjør 80 prosent av beregnet formuesverdi).
Eier kan fortsatt få satt ned grunnlaget for formuesskatt ved å dokumentere en lavere virkelig verdi.