Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig arbeid av Skatteetaten når statskassen taper 7 milliarder kroner årlig.
Riksrevisjonen under Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er kritisk til Skatteetaten. Foto: Mathias Fossum / Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen har undersøkt Skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges inntekt og formue i utlandet, samt kryptovaluta, i perioden 2017 til 2021. Denne ble til Stortinget 19. oktober 2023 og viser at mange kjenner til rapporteringsplikten for inntekt og formue i utlandet. Selv om skatteetaten mener kunnskapen om dette er begrenset.
─ Skatteetaten har beregnet et årlig skattetap på rundt 7 milliarder kroner. Konsekvensen er at fellesskapet mister betydelige inntekter og at tilliten til skattesystemet settes under press, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
─ Det er kritikkverdig at Skatteetaten ikke kontrollerer innrapporteringen av utenlandsverdier bedre. De må skjerpe kontrollen på dette området, fortsetter Schjøtt-Pedersen.
Her kan du lese Riksrevisjonens rapport
Ifølge pressemeldingen kan manglende innrapportering skyldes manglende vilje, og ikke mangel på kunnskap. At Skatteetaten legger mer vekt på informasjon og veiledning enn kontroll, gjør at den opplevde risikoen for å bli oppdaget for skatteunndragelse blir for lav.
─ Det skal ikke være slik at man enkelt kan unndra skatt ved å plassere pengene utenfor Norge. Utlandet er ikke en økonomisk frisone, påpeker Schjøtt-Pedersen.
Gjør ikke nok
Undersøkelsen viser at utfordringen er omfattende og gjelder både de som har større og mindre verdier. Riksrevisjonen mener at Skatteetaten ikke gjør nok for å rette seg mot personer med høy inntekt og formue. Det kan ha redusert den opplevde risikoen for å bli oppdaget.
Ifølge Riksrevisjonen skorter det heller ikke på informasjonsgrunnlag hos Skatteetaten. Det bidra internasjonale avtaler til. Revisjonen viser til at Skatteetaten i 20221 fikk opplysninger om at rundt 344.000 personer som er skattepliktige til Norge hadde finansielle konti i utlandet. Og at så mange som 71 prosent av disse rapporterte ikke utenlandsverdiene sine i skattemeldingen. I tillegg ga mange ufullstendige opplysninger.
─ Skatteetaten har store mengder informasjon som de ikke bruker, i alle fall ikke godt nok. Da sier det seg selv at kontrollen blir for dårlig, sier Schjøtt-Pedersen.
Betydelig underrapportering
Revisjonens undersøkelse viser betydelig underrapportering. I pressemeldingen vises det til bankinnskudd som eksempel.
«I 2021 mottok Skatteetaten opplysninger fra andre land om at rundt 140 000 personer hadde bankinnskudd i utlandet, men ikke mer enn 38 000 av disse rapporterte dette i skattemeldingen og beløpene samsvarte for færre enn 13 000 personer. Med andre ord – kun 9 prosent av de Skatteetaten mottok opplysninger om – oppga riktig beløp.»
Et annet eksempel er eiendom i utlandet. Mens man i 2021 fikk rapportert 85.000 personer som eide fast eiendom i utlandet, opplyste 3,5 prosent av disse at de hadde leieinntekter på eiendommen. Riksrevisjonen anslår at dobbelt så mange eier eiendom i utlandet og at det er 13 prosent av disse som leier ut.
Riksrevisjonen peker på at med kryptovaluta er det mer krevende for Skatteetaten da det ikke er noen automatisk informasjonsutveksling på dette over landegrensene.
Her mener revisjonen at etaten har jobbet proaktivt. Deriblant å forklare skatteregler og veilede for å sikre at regelverket ble fulgt. Likevel viser undersøkelsen at etterlevelsen er lav og at kontrollene er svært tidkrevende.