Skatteetaten fikk refs av Riksrevisjonen, men støtter de viktigste anbefalingene fra og har økt antallet kontroller av verdier i utlandet.
I midten av oktober presenterte Riksrevisjonen rapporten «Skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges inntekter og formuer i utlandet samt kryptovaluta». Revisjonen var kritisk til etaten. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen uttalte at etaten ikke gjennomførte kontroller godt nok med tanke på datagrunnlaget de har tilgang til.
─ Det er kritikkverdig at Skatteetaten ikke kontrollerer innrapporteringen av utenlandsverdier bedre. De må skjerpe kontrollen på dette området, sa Schjøtt-Pedersen.
– Vi har sett at vi har hatt for få kontroller på dette området. Derfor har vi allerede tatt grep, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.
Les mer: Riksrevisjonen kritisk til Skatteetatens utenlandsjakt
Har tatt grep
Funnemark forteller at Skatteetaten over tid har forsterket arbeidet med å avdekke skjulte verdier utenfor Norge. Dette arbeidet og prioriteringene er noe endret etter perioden 2017 til 2021, som Riksrevisjonen har kontrollert.
– Vi retter kontrollinnsatsen vår mot de mest alvorlige sakene. I løpet av året har vi forsterket arbeidet for å avdekke skjulte inntekter og formuer i utlandet med flere titalls årsverk, og vil fortsette med det neste år. Dette området må sees opp mot andre risikoområder og mot helheten i vårt oppdrag og våre arbeidsmetoder for å sikre at riktig skatt blir betalt. Vi verdsetter imidlertid Riksrevisjonens undersøkelse og tar med oss anbefalingene videre, sier skattedirektøren.
Riksrevisjonen har anslått at statskassen taper rundt 7 milliarder kroner årlig i skatteinntekter.
Skatteetaten svarer at de er det hentet inn rundt 1.800 milliarder kroner i snitt årlig i skatter og avgifter til fellesskapet. Likevel går samfunnet glipp av skatteinntekter som følge av folk som ikke følger reglene. Skatteetaten jobber med denne problemstillingen for å lage bedre løsninger og for å kontrollere.
Globalt problem
En nyere analyse fra EU-kommisjonen viser at andelen verdier som holdes skjult for skattemyndighetene i land som Sverige og Danmark, øker.
– Basert på analysen og en sammenligning med disse landene anslår vi et årlig provenytap på flere milliarder kroner årlig. Denne typen skatteunndragelser er et globalt problem og det er tid- og ressurskrevende å få tilgang på nødvendig informasjon, sier skattedirektøren.
Funnemark peker på at 40 andre land er enige om å starte prosjekt for å få bedre informasjonsutveksling over grensene.
– Etterlevelsen på utlandsområdet har gradvis økt blant annet som et resultat av automatisk utveksling av for eksempel kontoopplysninger mellom over 100 land. Men den bør bli bedre, avslutter skattedirektør Nina Schanke Funnemark.