Norge er blant over 140 land som er blitt enige om en global minimumsskatt for store konsern. Målet er å hindre at internasjonale selskaper flytter overskuddet til land med lav skatt. Skatteetaten har etablert et eget fagmiljø, som ledes fra Stavanger, for å sikre at regelverket følges.
Stortinget har nylig vedtatt et helt nytt regelverk som skal sikre en bedre og mer effektiv beskatning av store konsern. De nye reglene begrenser internasjonale konsern sin mulighet til å flytte overskuddet til land der de kan betale ingen eller lav skatt.
Fredag denne uken kommer finansminister Trygve Slagsvold Vedum til skattekontoret i Stavanger for å høre hvordan vi jobber med gjennomføringen av det nye regelverket.
Bakteppet er en internasjonal enighet av historiske dimensjoner. En rekke land verden over har gjennom organisasjonene OECD og G20 de siste årene diskutert hvordan flernasjonale selskaper skal beskattes og hvordan inntektene skal fordeles. Dette internasjonale avtaleverket består av to hoveddeler, ofte omtalt som pilar 1 og pilar 2.
Minst 15 prosent skatt
Den ene pilaren, pilar 1, gjelder fordelingen av beskatningsretten til selskapsoverskudd mellom ulike land. Pilar 2 handler om å innføre regler som sikrer at store, flernasjonale konserner skattlegges med en global minimumsskatt. Også konserntilknyttede selskaper i land som ikke har innført pilar 2, blir skattlagt. Det er pilar 2, den globale minimumsskatten, som nå er blitt innført i Norge.
Dette nye og omfattende regelverket retter seg mot store nasjonale og internasjonale konsern som har globale inntekter over 750 millioner euro. Det skal sikre en beskatning tilsvarende 15 prosent på inntekter opptjent i alle land hvor aktuelle konsern har aktivitet. Store konsern må betale en såkalt suppleringsskatt dersom konsernet har en inntekt i et land som er skattlagt lavere enn 15 prosent. Det vil si: Et selskap som betaler svært lav skatt i ett land blir skattlagt av et annet land og må uansett må betale minst 15 prosent skatt.
Hensikten med regelverket er å sikre et mer rettferdig og bærekraftig internasjonalt beskatningsregime for store konsern. Basert på anslag fra OECD er over 37 prosent av det samlede overskuddet i dagens store internasjonale konsern beskattet lavere enn 15 prosent i dag. Det antas at denne andelen vil bli betydelig redusert etter en global innføring av det nye regelverket. OECD anslår at reglene vil kunne innebære en samlet økning i skatteinntektene fra selskapsoverskudd på om lag 190 milliarder dollar globalt.
Uheldig skattekonkurranse
Bakgrunnen for de nye reglene er at dagens internasjonale skatteregime er ikke godt nok tilpasset en verden med økt globalisering. En rekke store selskaper har kunnet etablere seg ut fra hvor det er mest gunstige skattebetingelser, uavhengig av hvor de faktisk har hovedkontor, eierskap og kunder. Dette har ført til internasjonale skattetilpasninger, overskuddsflytting og skadelig skattekonkurranse. Takket være et langvarig internasjonalt arbeid har man klart å få på plass regler som er bedre tilpasset vår tid. Regelverket som nå innføres i Norge er det samme som innføres i andre land, som for eksempel i EU. Dette gir like løsninger internasjonalt.
Skatteetaten har det helhetlige ansvaret med å forvalte det nye regelverket. Vi er i gang med å bygge opp et fagmiljø som ledes fra skattekontoret i Stavanger, og vi deltar og bidrar i det internasjonale samarbeidet. Selv har jeg diskutert disse problemstillingene med mine kolleger fra land over hele verden og ser positivt på den videre utviklingen. Nå skal vi utarbeide gode systemer for å rapportere etter det nye regelverket, vi skal veilede dem som er berørt av reglene og vi skal føre kontroll med etterlevelsen av reglene. Dette er et viktig og krevende arbeid som vi setter pris på å kunne fortelle om og diskutere med finansministeren når han besøker Stavanger denne uken.
Denne kronikken ble først publisert på Stavangeraftenblad.no.