Rødt-leder Marie Sneve Martinussen ønsket å vite hvor store inntekter staten ville få med ny boligskatt. Spørsmålet ble for krevende.
I begynnelsen av året stilte partileder Marie Sneve Martinussen skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Slik stortingspolitikere ofte gjør til regjeringens medlemmer. Martinussen ville vite hvor store skatteinntektene ville blitt om man innførte skatt på gevinst fra boligsalg.
Norske boliger er blitt skattefavorisert i en årrekke. Formuesskatten på boligen er lav og har man eid i primærboligen i mer enn 12 måneder og bebodd denne 12 av siste 24 måneder.
Da spørsmålet forelå, mante administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen Rødt til å holde seg unna skattebetalernes boligsparing.
«Når Martinussen ber finansminister Vedum om å finne svar på hva staten ville hatt av inntekter dersom gevinstskatt på primærbolig innføres, er det lett å oppfatte det som et skritt på veien mot skjerpet boligbeskatning.»
Komplisert å regne ut boligskatt
I Vedums svar til Martinussen kommer det frem at svaret på spørsmålet nok er for omfattende til at finansdepartmentet kan gi svar.
« Skattytere som selger boliger eller eiendommer der gevinsten er skattefri eller tap ikke kommer til fradrag, vil heller ikke beregne skattepliktig gevinst/tap. Dermed innrapporteres ikke slike tall til Skatteetaten. Beregningen som etterspørres, er derfor for omfattende og krevende til at den kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte innenfor tidsrammen som gjelder for spørsmål til skriftlig besvarelse.»
Det er sikkert greit for Martinussen. For i sitt tilsvar til Viriks kommentarartikkel skriver hun at «Rødt går i mot ny boligskatt».
Ifølge SSB ble det i fjerde kvartal 2023 omsatt 32.010 boliger solgt til en pris tilsvarende markedsverdien eller høyere.