Regjeringen får så hatten passer i Finanspolitikkutvalget oppsummering. Utvalgsleder Ragnar Torvik pekte på flere punkter de er kritisk til.
Regjeringens innføring av et ekstra trinn i arbeidsgiveravgiften for høyere inntekter, fikk ingen gode skussmål da professor Ragnar Torvik presenterte rapporten fra Finanspolitikkutvalget tirsdag. Torvik er utvalgets leder (se sammensettingen av utvalget nederst i artikkelen), i fjor ledet han også Skatteutvalget.
Under presentasjonen pekte Torvik nettopp på denne avgiften og hvordan den gir budsjettene for kortsiktige preg, uten at det reflekteres godt nok gjennom de langsiktige konsekvensene av politikken. Og om disse bidrar til langsiktig bærekraft i statsfinansene.
– Dette er et eksempel på tiltak som viser at «vi trenger penger nå og innfører den nye arbeidsgiveravgiften. Så får vi inn disse pengene og det ser greit ut.» Men det er likevel slik at på lengre sikt kan det å høyne skatten på arbeid ha skadevirkninger på økonomien. De oppstår fordi det som er privatøkonomisk lønnsomt, altså hvor mye du får etter skatten er betalt, det er ikke nødvendigvis i samsvar med det samfunnsøkonomiske. Jo høyere skatten på arbeid er, jo større blir forskjellen mellom det som er privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Å skattlegge arbeid og å skattlegge arbeid høyt, det har noen potensielle langsiktige konsekvenser, som undergraver verdiskapning, vekstevne og skatteinngangen i økonomien, slo Torvik fast under pressekonferansen.
Her kan du se hele pressekonferansen
Strid med handlingsregelen
Den røde tråden i rapporten, sa Torvik, er at den langsiktige bærekraften i statsfinansene må tillegges større vekt. Særlig kritisk er utvalget til regjeringens bruk av ubenyttede tapsavsetninger i Eksfin til inndekning i budsjettforhandlingene
– Det fremstår som en selektiv anslagsendring som strider mot intensjonen bak handlingsregelen og god budsjettpraksis, sa Torvik som poengterte at dette er en engangsinntekt som brukes til finansiere varige utgifter. – Det betyr at dette er noe man bare kan gjøre en gang. Altså blir neste års budsjett vanskeligere å få til å gå opp om man fortsetter på denne veien.
I det langsiktige perspektivet tok Torvik for seg hvordan oljeinntektene påvirker utgiftene i norsk offentlig forvaltning. I 2022 utgjorde utgiftene i offentlige forvaltning over 60 prosent av BNP i Norge. En trend som har vært stigende over lengre tid. Hos våre naboer har dette vært flatt eller nedadgående, slo han fast.
– Samtidig ser vi at skattesatsen på verdiskapningen i fastlandsøkonomien er på litt over 40 prosent og den har vært flat. Altså når oljeinntektene har vært faset inn i norsk økonomi har det i hovedsak gått til økte utgifter i offentlig forvaltning, og ikke i særlig grad til å redusere vridende skatter, forklarte Torvik og så ble han veldig tydelig:
– Disse avveiningene bør belyses i de årlige budsjettene. Det at vi ikke har brukt ressursinntektene til å redusere skadelige skatter det bør bedre belyses i budsjettene.
Forventer statlig kompensasjon
Videre pekte Torvik på at pengebruken i offentlige sektor har økt, men sysselsettingen i offentlig sektor har i perioden vært noenlunde stabil.
– Det er ikke slik at vi har brukt oljeinntekter til å massivt blåse opp størrelsen på offentlig sektor målt i sysselsetting. Hva er pengene brukt på da? spurte han retorisk og forklarte at de er blant annet brukt på kjøp av vare og tjenester fra privat sektor, infrastruktur og så brukes store penger til overføringer til private, både husholdning og næringslivet.
– Etter Covid er det blitt en forventning om at når noe skjer, så skal staten inn å kompensere. Når det går dårlig i næringslivet skal staten inn og kompensere. Det er vi i hovedsak veldig skeptisk til.
Utvalget har boret dypere i dette. De foreslår at det bør skilles klarere mellom klima-, nærings- og energipolitikk. Omfanget av kostbare og til dels ineffektive tiltak, samt overlappende og til dels motstridende virkemiddelbruk, bør reduseres.
– Det må også tenkes gjennom hva slags mål man har med den økonomiske politikken. Det er ikke et godt mål at økt eksport skal være et mål. Det er ikke slik at eksportrettet virksomhet er mer verdifull enn annen. Vi har ikke knapphet på valutainntekter i Norge. Og vi har ikke brukt opp disse inntektene. Det er uklart hvorfor økt eksport er et må i seg selv.
Slakter CO2-kompensasjonsordning
Utvalget mener at dette er skadelig fordi man da etablerer offentlige subsidier, som låser fast næringen, hindrer utvikling og det svekker skattegrunnlaget.
– 100 kroner i offentlige utgifter, koster mer enn 100 kroner. Det må finansieres av vridende skatter.
Videre ble det pekt på at stor offentlig pengebruk gir en bedre fordeling, men nei, slo Torvik fast. Slik er det ikke nødvendigvis.
– CO2-kompenensasjonsordningen koster 76 milliarder kroner fram til 2030. 90 prosent av pengene går til 8 store selskap. Høres det ut som offentlig pengebruk som gir jevn pengefordeling? Nei. Det er heller ikke slik at skattelettelser gir dårligere fordeling. Vi kan gi det slik at vi får flere i arbeid og at de holder på arbeidet lenger. Vi må bort fra den tradisjonelle tankegangen at alt med offentlige utgifter bidrar til mer fordeling og at skattelettelser bidrar til større skjevhet. Det er et politisk valg. Og det må vi gå inn i.
Kritiske til arbeidsmarkedspolitikken
Utvalget har også sett på arbeidsmarkedet.
– Der er vi kritiske til at synes vi det blir gjort litt lite. Den gode nyheten er at vi har høy yrkesdeltakelse, den dårlige at vi har mange som er på ytelse og at andelen unge har fordoblet seg over siste årene. Hva skal vi gjøre med det?
Det ble vist til sysselsettingsutvalget i 2021 og dets anbefalinger. Ingen av disse, pekte Torvik på, er blitt fulgt opp. Utvalget mener det er uheldig at man ikke en gang ønsker å gjennomfører forsøksordninger.
– Det er ikke god politikkutforming.
Helt mot slutten hentet Torvik fram en plansje som viste noe stadig flere er blitt opptatt av: Andelen oljepenger i statsbudsjettet.
«Det er fortsatt behov for utredning av en mulig justering av handlingsregelen, i tråd med utvalgets tidligere uttalelser.» er blant utvalgets hovedkonklusjoner.
– Den norske finanspolitikken er veldig sårbar om vi skulle fått et brått verdifall i Oljefondet. Det er behov for utredning av mulig justering av handlingsregelen. Det bør også utredes en kontantstrømregel.
– Vi etterlyser bedre konsekvensanalyser også fremover med hva gjør det høye skattenivået i Norge. Hva er kostnadene med det, sa Torvik og viste til at norsk økonomi har vært gjennom en spareperiode som følge av lavere risiko internasjonalt. Nå snur dette seg og sammen med en aldrende befolkning vil forsvarsbudsjettet bidra til økte kostnader. – Vi mener det er viktig å ta tak i nå.
– Jeg tar med meg de langsiktige perspektivene. Vi skal legge fram perspektivmeldingen til våren. Da tar vi med oss dette. Forsvarsutgiftene vil øke fort, avsluttet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Utvalget består av:
Professor Ragnar Torvik, NTNU (leder)
Forskningsleder Thomas von Brasch, Statistisk sentralbyrå (medlem)
Avdelningschef Erika Färnstrand Damsgaard, Riksgälden (medlem)
Direktør Karsten R. Gerdrup, Norges Bank (medlem)
Ekspedisjonssjef Amund Holmsen, Finansdepartementet (medlem)
Professor Ola Kvaløy, Universitetet i Stavanger (medlem)
Assisterende direktør Nina Larsson Midthjell, Norges Bank (medlem)
Professor Gisle J. Natvik, Handelshøyskolen BI (medlem)
Forskningsdirektør Linda Nøstbakken, Statistisk sentralbyrå (medlem)
Førsteamanuensis Ragnhild Schreiner, Universitetet i Oslo (medlem)
Fung. avdelingsdirektør Kjersti N. Torstensen, Finansdepartementet (medlem)