Linda Hofstad Helleland hadde håpet på klare svar fra næringsministeren da de debatterte exitskatten i Stortinget.
Stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland løftet exitskatten inn i Stortinget.
Exitskatten regjeringen foreslo i midten av mars har skapt sterkt engasjement blant norske gründere. At regjeringen ønsker å skattlegge over 38 prosent av urealisert gevinst basert på papirverdsettelse, mener mange er kritisk og vil gjøre det vanskelig å hente inn talenter med riktig kompetanse og ikke minst kapital fra utlandet.
Skattebetalerforeningens fagsjef, Rolf Lothe, har tidligere uttalt at den foreslåtte skatten kan hemme innovasjonen.
– Det er selvfølgelig lett å tenke seg at en høy formuesskatt, kombinert med strenge exit-regler, ikke gjør det fristende å flytte til Norge for velstående investorer. Men de hadde kanskje ikke kommet uansett. Verre er det hvis skattereglene vi har i Norge fører til at initiativrike grundere og investorer helst vil flytte fra Norge før de har bygd opp en formue. Kombinasjonen av høy formuesskatt og strenge exit-regler kan nok lede flere inn på slike tanker. I så fall kommer nødvendig innovasjon og verdiskapning i større grad tilflyttingslandet til gode, og ikke Norge, sier Lothe.
Mandag morgen møtte finansminister Trygve Slagsvold Vedum gründer Christer Dalsbøe til diskusjon i Nyhetsmorgen på NRK. Dalsbøe var krystallklar på hva han mente om exitskatten:
– Men det er ikke en skatt på verdier som er skapt i Norge. Det er en skatt på drømmer som er skapt i Norge, sa Dalsbøe til finansministeren.
Vedum på sin side pekte på at skatten ikke var vedtatt, men på høring.
Dalsbøe har også laget en sang med utgangspunkt i exitskatten: «Don’t come to Norway»
Her finner du exitskatt-høringen.
Exitskatt svekker
Samme ettermiddag reiste stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland (H) problemstillingen i Stortinget i en interpellasjon til næringsministeren. Helleland innledet med å peke på at forutsigbare rammevilkår er selve fundamentet for vekst og nyskapning. Og at hun håpet at den nye næringsministeren ville gi bedriftene betryggende svar.
– Høyre vil at Norge skal føre næringsvennlig politikk. Det gjør dessverre ikke Norge nå. Det må være næringspolitikk som bidrar til skaperglede og gründerskap og nyskapning, da må vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, den økte midlertidige arbeidsgiveravgiften og den såkalte gründerskatten. Det handler om å tiltrekke seg talenter, kompetanse og kapital – og det handler mest av alt om forutsigbarhet.
Helleland viste til ingeniør Adam Scheuring som for 14 år siden ble hentet til Norge for å jobbe i en fornybarsatsing. Siden den gang vært med å starte tre selskap investert i mange oppstartselskap.
– Adam tok sjansen på Norge. Men hvis Adam hadde fått beskjed om at han potensielt måtte betale 38 prosent skatt på de urealiserte verdiene sine, selv om selskapet gikk konkurs eller om det dukket opp et kontantbehov etter ti år, og om han flyttet til et annet land…kunne han aldri tatt den risikoen. Som han sier : «han ville aldri kommet til Norge».
Det blir vanskeligere å finne kapital utenlands og gründerne føler seg tvunget til å flytte ut av landet. Helleland fortalte om start-ups som har mistet troen på mulighetene for å bygge ambisiøse techselskap i Norge.
– Den nåværende skattepolitikken ligner på et samlebånd av skatteøkninger.
Les også: Kritiserer exitskatt i sang
– Konkurransedyktig
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) benyttet anledningen til å drøfte dyrtiden med økt sysselsetting, vise til at det det er etablert mange nye foretak og at det er rekordtall på investeringer.
– Et sterkt og aktivt næringsliv er grunnleggende forutsetning for verdiskapning, inntekter, trygge jobber, vår felles velferd og levendes lokalsamfunn. Vårt mål er et næringsliv som lykkes. For regjeringen er det viktig med forutsigbart og stabilt i skattesystemet, understreket hun.
Det handler om rettferdig fordeling, gjorde statsråden det klart. Og selv med økte skatter etter regjeringsskiftet går det godt i norsk næringsliv, sa hun.
– Norge er konkurransedyktig. For debattens del er det viktig å også ta med oss tingene som går bra, ikke bare å svartmale situasjonen.
– Norge skal være et godt sted å skape verdier. Det skal jeg bidra til.
Helleland viste på sin side til at den forrige næringsministeren, Jens Christian Vestre, uttalte at Norge skal bli verdens beste land for gründere. Men exitskatten er det motsatte.
– Nå er det slik at den skatten vi snakker om her, er en skatt som er på høring. Det er en prosess som ledes fra Finansdepartementet. Det som er viktig for meg er å ha dialog med gründermiljøet fremover for å høre hva de mener.
Endrer skatt over natten
Stortingsrepresentant Rune Stølstad (Ap) forklarte på sin side at med høy sysselsetting i høy inflasjon viser at regjeringen gjør mye riktig.’
– Denne regjeringen holder et moderat skattenivå og ligger under OECD-snittet for skatt på formue.
Representant Olve Grotle (H) opplever det annerledes gjennom sin kontakt med næringslivet.
– For to år siden var det mange ting som opptok representantene fra næringslivet. Nå er det snart bare en – skatt.
– Jeg hadde håpet på ny tanker og visjoner fra ny næringsminister, men så langt ser det ut til å kjøre i samme sporet. Det har oppstått en uheldig grøft mellom næringslivet og regjeringen. Usikkerheten som er skapt siste årene er skadelig. Det handler om skatter og avgifter. Vi har en regjering som endrer skatter og avgifter på dagen. Det som man trodde bare skjedde i bananrepublikker skjer altså i Norge, slo Sivert Bjørnstad (Frp) fast fra stortingets talerstol.
– Exitskatten treffer i solar plexus
Bjørnstad fikk støtte fra Venstres Alfred Bjørlo.
– Den skattepolitikken som nå føres overfor norsk næringsliv er i ferd med å undergrave muligheten til å bygge verdiskapning og næringene vi skal leve av i fremtiden. Nå er det fare på ferde.
Bjørlo viste blant annet til den såkalte «monsterskatten» som regjeringen sendte på høring høsten 2022. Denne ble besluttet utsatt i fjor og som ligger som en klam hånd rundt næringslivet. Videre pekte han på regjeringens eget utspill rundt nyttår om at det ikke skulle komme flere skatteoverraskelser. En måned senere kom forslaget til exitskatt med skjæringspunkt 20. mars 2024.
– Exitskatten rammer midt i solar plexus i oppstartsbedriftene. Vi er nødt til å få ærligere samtaler om behovet for forutsigbar og fremtidsrettet skattepolitikk.
– Det er åpenbart at vi også i Norge har utfordringer. De må vi diskutere og finne løsninger på. Det viktigste for regjeringen er å holde folk i jobb samtidig som vi bidrar til omstilling av næringslivet. Vi må også sikre at vi har fagfolkene som vi trenger. Jeg ser også fram til dialog med gründermiljøet i tiden fremover, konkluderte næringsminister Myrseth.