Regjeringen velger ikke å følge utvalgs forslag om å endre eiendomsskatten. Fornuftig, mener Skattebetalerforeningen.
Kommunalminister Erling Sande, foto: Senterpartiet.
Det ble klart da regjeringen i dag presenterte sin stortingsproposisjon om kommunenes inntekter.
– Skattebetalerforeningen er glade for at regjeringen har valgt ikke å følge utvalgets anbefaling om økt eiendomsskatt. Høyere eiendomsskatt ville ha medført økte kostnader for huseiere, noe som ville slått svært uheldig ut i en tid med høyere rente og økende priser. Det er grunn til å tro at økt eiendomsskatt også ville ført til økte leiepriser, slik at også de som leier bolig ville ha blitt rammet, sier skatteadvokat Ivar Slettedal i SBF Skatteadvokater/Skattebetalerforeningen.
Foreslo å øke eiendomsskatten
Bakgrunnen for usikkerheten rundt økt eiendomsskatt er forslaget fra inntektssystemutvalget som kom på tampen av 2022. Utvalget foreslo at kommunene skal få enda flere penger fra skattebetalerne gjennom eiendomsskatt.
«Etter utvalgets vurdering bør den kommunale handlefriheten til å sette skattesats for bolig og fritidsbolig føres tilbake til samme nivå som i 2019, hvor alle satsene fulgte de generelle reglene i eiendomsskatteloven på mellom 2 og 7 promille, og uten en nasjonalt bestemt reduksjonsfaktor på eiendomsverdien». heter det i utredningsrapporten.
Her kan du lese Slettedals kommentarartikkel til forslaget.
I proposisjonen fremhever regjeringen at eiendomsskatten har mye å si for lokaldemokratiet da velgere kan påvirke kommunale inntekter. Samtidig skriver regjeringen at den vil at folk skal ha bedre råd.
Eiendomsskatt vil øke kostnadene
– Regjeringen vil ikke bidra til økte kostnader for eiere av bolig og fritidsbolig etter en lang periode hvor mange kostnader har økt mye, ikke minst rente- og energikostnadene. Regjeringen vil ikke følge opp forslaget fra utvalget om endringer i eiendomskatteloven, heter det i proposisjonen.
– At så mange kommuner går i underskudd på driften er uheldig. Her kan imidlertid ikke eiendomsskatten bli en sovepute. Utsatte kommuner må over tid drive mest mulig rasjonelt, og prioritere de lovpålagte oppgavene, konkluderer Slettedal.