Regjeringens forslag til endringer i exit-skatten er mangelfullt utredet og har tatt opp i seg en av regjeringens uvaner.
Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen. foto Hans Kristian Thorbjørnsen
Norsk økonomi trenger oppstartsmiljøer for å skape nye arbeidsplasser i årene som kommer. Norge trenger også kompetansen som flytter til landet vårt. Sammen kan de to være dynamitt, men akkurat nå synes det som om regjeringen sørger for at lunta er vasstrukken.
I årets første måned gjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum det klart at regjeringen ikke skulle komme med flere skatteoverraskelser. Det løftet holdt han i to måneder, så kom forslaget til endringer i reglene om utflyttingsskatt.
Regjeringens endringsforslag er kanskje tenkt som en mulighet for å demme opp utflyttingen. Skattebetalerforeningen tror derimot at de foreslåtte endringene vil øke risikoen for ytterligere utflytting, og da på et tidligere tidspunkt i livsløpet.
Skattebetalerforeningen er opptatt av at vi alle skal bidra etter evne. Samtidig mener vi det er viktig at skattereglene ikke unødig hemmer verdiskapningen. Det tror vi er en reell fare for at regjeringens foreslåtte endringer til exit-reglene rent faktisk vil føre. Vi tror at dersom reglene blir en realitet, vil vellykkede gründere flytte ut på et tidligere tidspunkt, og at utenlandsk «know how» vegrer seg for å flytte til Norge.
I typiske oppstartsbedrifter er utbyttekapasiteten lav, og mange eiere har kanskje ikke privat midler til å betale den løpende formuesskatten. Denne gruppen kan i praksis bli tvunget utenlands før verdiene i selskapet er blitt omsettelig. Det er ingen grunn til å tro at AS Norge drar nytte av dette.
Det er flere grunner til at regjeringen bør gå en runde med seg selv etter å ha lest gjennom de over 150 høringssvarene. For eksempel er det særlig uheldig at exit-skatten forfaller til betaling uavhengig om aksjene er realisert, og at skatten baseres på selskapets verdi ved utflytting. Dette gjelder uavhengig av om selskapet lykkes eller går ad undas. Rundt 5.000 selskap slås konkurs hvert år i Norge. Det gir grunn til å tro at det er mindre fristende å flytte til Norge for å starte selskap. Kanskje særlig om virksomheten er internasjonalt orientert.
Forslaget om at etterlatte skal betale exit-skatt ved eiers død er mangelfullt utredet. Her tas det ikke høyde for eventuell utenlandsk arveavgift. Hvis exit-skatt ikke samordnes med arveavgiften vil det samlede skatte- og avgiftstrykket i dødsboet kunne bli svært høyt.
Det er et fornuftig utgangspunkt at verdier opptjent i Norge skattlegges i Norge. Vi er likevel kritisk til flere av de foreslåtte endringene. Mulig proveny fra innstrammingene er forsøkt beregnet, men hvilken betydning endringene vil kunne ha for norsk verdiskapning er utelatt. ‘
At også dette forslaget skal ha tilbakevirkende kraft, fra datoen for fremleggelsen, stiller vi oss undrende til. Dette er en uvane som bør reserveres til tilfeller hvor dette er tvingende nødvendig.