Vi trenger skatteforlik, ikke skattekrangel.
I for stor grad preges norsk skattedebatt av partienes ståsted i den politiske aksen. Høyresiden vil kutte for å skape investeringer, mens venstresiden vil øke og omfordele. Det er passe grovt forklart. I enkelte debatter har det fått debattantene til å rope i munnen på hverandre. For åpen mikrofon. Det er sånn passe flaut.
Men i noen tilfeller kan vi øyne et håp om framdrift. Om å få løsninger som begge sider av den politiske midtgangen kan være enige om. Det er slike løsninger vi trenger. De langsiktige løsningene som har bred støtte. Å få til det, gir forutsigbarhet for alle i samfunnet. Et bredt forlik vil kunne bety at skattene ikke nærmest på refleks økes når den sosialistiske blokken kommer i regjeringsmakt, eller kuttes når det er borgerlige regjeringer.
Så da vi i midten av april kunne lese i E24 at Høyre og SV stod sammen i spørsmål om formuesskatt, var det naturlig å se for seg at munnhuggeriet kanskje ble dempet. – Gode vedtak lukter ikke. Vi er pragmatikere, sa SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. Partiet hadde fremmet et forslag som skal sikre rammevilkår for oppstartsbedrifter og investering i teknologi. Deriblant teknologiunntak i formuesskatten. Forslaget fikk støtte fra Høyre og ville få flertall på Stortinget, uavhengig av regjeringen. – Når SV er det partiet på venstresiden som fremstår som pådriver for lavere formuesskatt, så sier det alt om hvor vanskelig regjeringen har gjort det å drive bedrift i Norge, sier Linda Hofstad Helleland (H).
Alt synes å fremstå fremragende for samarbeidet ingen så komme. Men helvete fryser sjelden over. Halvannen måned senere kan Dagens Næringsliv fortelle at SV hadde trukket sin støtte. Eller. SVs opprinnelige forslag ble ikke sendt til behandling fordi intensjonen var for lik et annet forslag fra Venstre. Dermed må forslaget ligge på is fordi forretningsordenen tilsier at man bare kan fremme et forslag per sesjon.
Høyre trommet sammen støtte fra Frp, Venstre, KrF og SV, trodde de, og skrev om SVs opprinnelige forslag og fremmet sitt eget. Dette fikk ikke støtte fra SV, angivelig fordi det ble for sterk kost.
Og så begynte det alle journalister elsker: KONFLIKT. – SV er tydeligvis allerede ferdige med sin pragmatiske fase, sier Helleland til DN. SVs Kari Elisabeth Kaski svarer med at Høyre tyr til billige skattepopulistiske poenger, og ikke er så opptatt av gründere likevel.
Og så sendes ballen fram og tilbake i DNs spalter. Kaski ber Høyre om å lese Stortingets regler og: – Høyre kan ta det helt med ro. Om noen måneder starter ny stortingssesjon og vi kan fremme det på nytt.
Det er vel ingen som lar seg overraske særlig over kollaps og kjekling, samtidig er det noe flott i dette. For det viser muligheter for fremtiden. Norske skattebetalere trenger politikere som er villig til å finne løsninger på tvers av ideologier. I dette konkrete tilfellet kunne nok de to partiene funnet sammen før Høyre fremmet sitt eget forslag. I stedet for å peke på hverandre i næringslivspressen.
Når Stortinget igjen åpner i oktober, er det grunn til å håpe at de er ferdig med harmdirrende pekefingre og heller finner sammen om mulige løsninger. Det er både de to partiene og norske skattebetalere tjent med.
Vi ser fram til et forslag flertallet er omforent om denne høsten – uavhengig av hvilket parti representantene hører hjemme. I mellomtiden ønsker vi en riktig så god sommer.