Skatteetatens kontroller: – Er kontrollvirksomheten tilstrekkelig høy?

Finansministeren ønsker ikke å legge seg opp i Skatteetatens prioriteringer. Samtidig etterlyser Rødt flere kontroller.

Martin Huseby Jensen

Marie Sneve Martinussen og Rødt har tidligere foreslått økte overføringer til Skatteetaten. Foto: Ihne Pedersen, Rødt

På forsommeren ble det kjent at antallet kontroller gjennomført av Skatteetaten er falt over de siste årene. NRKs dekning viser at for å demme opp behovet under blant annet skattemeldingsperioden, er kontrollører satt til å svare på henvendelser fra skattebetalerne.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen har tidligere tatt til orde i Stortinget for å øke bevilgningene til Skatteetaten. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har selv karakterisert situasjonen til etaten som krevende, men at den var svært krevende under den forrige regjeringen.

«Kan statsråden si seg tilfreds med at ressurssituasjonen i Skatteetaten er «krevende», og mener han at kontrollvirksomheten i dag er tilstrekkelig høy?» spør stortingsrepresentanten.

Tallene NRK har fått tilgang til viser at mens det i 2021 var rundt 15.000 kontroller, var antallet redusert til 6.300 kontroller i 2023.

Også Skattebetalerforeningen etterspør flere kontroller.

«Dersom ikke Skatteetatens kontroller øker igjen, vil det kunne bidra til å svekke tilliten til skattesystemet vårt. En tillit vi, oljepenger til tross, trenger sårt. Vi er avhengig av at norske skattebetalere oppfatter skattesystemet vårt som tillitsverdig. Dersom noen hele tiden slipper unna, enten det er kontroller eller sanksjoner, kan veien til samme sted være kort også for andre.» skriver administrerende direktør Karine Ugland Virik i en kommentarartikkel.

Les også: Flere kontroller, kjære Skatteetat, ikke færre

Flere virkemidler

Martinussen debatterte problemstillingen også med Vedum i en replikkveksling på Stortinget. Da sa Vedum at etatens kontroller er blitt mer effektive og hatt en positiv utvikling over de siste årene.

«Kontroll er imidlertid ikke det eneste virkemiddelet, og kontrollvirksomheten må prioriteres opp mot andre virkemidler for økt etterlevelse som tilrettelegging og veiledning slik at det er enklere å etterleve regelverk.» skriver Vedum i sitt svar. Han viser til automatiske maskinelle kontroller sin er innarbeidet som følge av digitaliseringen. «Selv om denne type kontroller ikke er like synlige for skattyter som tradisjonelle kontroller, gir de stor effekt.

Selv om antallet kontroller er falt, ønsker finansministeren å holde riktig distanse til driften i etaten. Han viser til at departementets styring av Skatteetaten tar utgangspunkt i at etaten selv prioriterer hvilken kontrollinnsats som skal sette inn.

«Skatteetaten skal arbeide systematisk for at kontrollnivået skal være tilstrekkelig høyt og at kontroller blir gjennomført på en planmessig og helhetlig måte, basert på gode risikovurderinger. Skattedirektøren har selv uttalt at kontrollnivået på enkelte områder er blitt for lavt, dette framgår også av etatens årsrapport for 2023. Jeg deler oppfatningen om at kontrollnivået samlet sett er blitt for lavt.»

Her kan du lese hele svaret.