Statsbudsjettet er presentert. Små endringer for privatpersoner. For bedriftseiere ser det ut til at monsterskatten droppes.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum i samtale. Foto: Senterpartiet
Regjeringen fastholder de fleste innstrammingene i exit-skatten, selv om kritikerne riktignok er kommet i møte på enkelte punkter. Samlet sett vil regelendringene innebære en betydelig innstramming, sammenlignet med reglene som gjaldt før 20. mars 2024. Regjeringen fastholder blant annet at skatten må betales senest 12 år etter utflytting, uavhengig av om de aktuelle aksjene er solgt.
– Det viktige for innovasjonstakten i Norge, og dermed for fremtidig verdiskapning, er hvordan reglene blir tatt imot i de kreative og dyktige miljøene for innovasjon. Hvis reglene fortsatt blir vurdert å være for restriktive og hemmende, vil dessverre Norge bli mindre attraktivt å investere i for denne gruppen. Dette er i så fall svært uheldig, fordi man sager av en av de viktigste grenene vi sitter på, sier administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen.
Uendret formuesskatt
Regjeringen velger å holde formuesskatten uendret. Det skuffer at regjeringen ikke viser vilje til å gjøre endringer på denne skatten som så tydelig favoriserer utenlandsk eierskap .
Skattebetalerforeningen er fornøyd med at regjeringen nå tilsynelatende har gitt opp den foreslåtte skatteendringen på privat forbruk i selskap.
– Forslaget slik det forelå bød på mange svært urimelige utslag, og det er bra at regjeringen har lyttet til kritikken som kom i høringsrunden. Selskapets midler skal selvfølgelig ikke benyttes privat, men vi kan ikke ha regler som er så strenge at skattebetalernes rettssikkerhet totalt ignoreres. Vi har strenge regler i dag, og det er viktig, blant annet for fritaksmetodens legitimitet, at skattemyndighetenes følger opp etterlevelsen av disse, sier Virik.
At regjeringen ønsker å redusere moms på vann- og kommunale avgifter mener Skattebetalerforeningen er et godt grep.
– Dette er et målrettet tiltak som gjør at staten tar en andel av kostnadene som følge av et uholdbart vedlikeholdsetterslep i kommunene. For den enkelte skattebetaler er økningen i de kommunale avgiftene krevende, og noe en vanskelig kunne være forberedt på. Grepet gjør at avgiftene vil reduseres med omtrent 10 prosent, og mest i kroner for dem som betaler mest.
Svekket rettssikkerhet
Skattebetalerforeningen, og mange andre, har den siste tiden vært kritiske til at Skatteetatens kontroller er redusert. Skattedirektøren har bekreftet et langt lavere kontrollnivå enn tidligere år. I statsbudsjettet ser det ut til Skatteetatens midler holdes omtrent på dagens nivå.
– En økt satsing mot økonomisk kriminalitet er helt nødvendig. Hvis rammen holdes uendret, må Skatteetaten omdisponere midler til en kraftfull satsing mot økonomisk kriminalitet. Vi kan ikke ha det slik at enkelte kriminelle miljøer tapper fellesskapets midler i stor stil. Dette har fått pågå for lenge.
Heller ikke Skatteklagenemnda er tilført ytterligere midler i budsjettet.
– Sivilombudet påpekte i vår at Skatteklagenemnda bryter forvaltningsloven fordi behandlingstid er lang, og i mange tilfeller opp mot to år. Dette går på rettssikkerheten løs, og burde selvfølgelig være helt unødvendig.