At regjeringen ikke benytter anledningen i statsbudsjettet til å gjøre noe med Skatteklagenemnda, forteller kanskje at skattebetalernes rettssikkerhet ikke er høyeste prioritet.
Av: Asil Al-Toma og Ivar Slettedal, SBF Skatteadvokater
Tidligere i år gjorde Sivilombudet det nok en gang klart at Skatteklagenemnda bryter forvaltningsloven, fordi saksbehandlingstiden er opp mot to år. Dette går på rettssikkerheten til skattebetalerne løs. Da det ble kjent, gjorde Finansdepartementet det likevel klart at de ikke ville legge føringer overfor Skattedirektoratet.
Helt siden etableringen av dagens Skatteklagenemnd har foreningens advokatkontor SBF Skatteadvokater flere ganger påpekt at saksbehandlingstiden har vært for lang. Og årets kritikk fra Sivilombudet er embetets tredje. Vi spør oss om ressursene benyttes riktig.
Høy restanse
Det grunnleggende problemet synes å være at Sekretariatet til Skatteklagenemnda er underbemannet. Allerede i 2017 poengterte Skattebetalerforeningen at nemnda var “Et flaggskip med for få matroser”. Den gang var det 33 rådgivere i staben, nå er det 58 ansatte i sekretariatet. Likevel virker ikke det å være nok.
Den beste løsningen for å få ned saksbehandlingstiden mener vi er å flytte saksbehandlere fra andre deler av Skatteetaten og til sekretariatet. Etaten bruker i dag ressurser på en grundig saksforberedelse og klargjøring før saken sendes til sekretariatet. Vi ser bare en begrenset verdi i denne grundige gjennomgangen fra etatens side, da det lett blir dobbeltarbeid når sekretariatet uansett må sette seg inn i sakens dokumenter på fritt grunnlag.
Det meste av ressursene som går med til gjennomgangen bør etter vårt syn flyttes fra skattekontorene til sekretariatet. Slik vil sekretariatet få tilført nødvendige ressurser til å sikre en forsvarlig saksbehandlingstid, uten at total ressursbruk økes. Etatens befatning bør etter vårt syn begrenses til en enkel gjennomgang av klagene, slik at klager hvor etaten finner å kunne gi medhold kan sorteres ut.
Passivt fra regjeringen
Vi hadde håpet at det i statsbudsjettet kom klarere føringer fra regjeringen omkring dette. Det gjorde det ikke. I forslaget til statsbudsjett for 2025 adresserer Finansdepartementet riktignok problemet med lang saksbehandlingstid, og restansene i nemnda. Det pekes på at antall saker som hoper seg opp, ble noe høyere i 2023. Samtidig som det ble vist til at antall ubehandlede saker er redusert fra 2.550 til 1.657 i perioden 2018 til 2023. Det understrekes at saksbehandlingstiden er for lang, og at «Skattedirektoratet har stilt ei forventning til sekretariatet om at den totale restansen skal reduserast til eit minimum i løpet av dei neste tre åra.»
Det er bra, men når rammene til sekretariatet ikke økes, kan vi ikke se at målsettingen er realistisk. Hvis forslaget til budsjett blir vedtatt, ser det for oss ut som vi også fremover må leve med at saksbehandlingstider opp mot to år ikke er unormalt. Verken Skatteetaten, Finansdepartementet eller Regjeringen burde være bekjent av dette.