Skattelistene bør ikke være underholdning

Hvert år i begynnelsen av desember får norsk presse en tidlig julegave fra staten, pent pakket inn i skattelistene. Hvert år gjør norske journalister en viktig jobb, men noen ganger kan det gå over styr.

Karine Ugland Virik

Å produsere journalistikk som belyser samfunnets forskjeller og norske skattebetaleres bidrag til vår felles velferd, er viktig. Vi trenger at alle bidrar etter evne for at vi skal ha sikkerhetsnettet intakt. 

Snart er det igjen tid for at skattelistene gjøres tilgjengelig. Denne dagen norske journalister står opp midt på natten for å få oss til å klikke på artiklene som forteller om lønnsvinnere, formuebyggere eller de som så pengene sine svinne hen. 

Mange redaktører vil vise til medienes samfunnsansvar hva gjelder journalistikken som publiseres denne dagen. Og visst har de rett i det, men samtidig bærer dekningen nettopp denne dagen preg av underholdning. 

Les også: Skattebetalerforeningen advarer mot å åpne skattelistene for anonyme søk

For det er som lokalavisen Gjengangerens ansvarlige redaktør Torgeir Lorentzen understreker: «Dessuten leses de av mange. Veldig mange. Og hvis redaktøren, i denne avisa eller andre aviser, skulle hevde at det ikke skjeles til slikt og at det kun er prinsipielle grunner til at skattelistene publiseres, så vil jeg gjerne dele en hemmelighet til. Sånn helt mellom oss. Det er neppe sant.»

Vi forstår også at det å jobbe journalistisk med skattelistene kan være utakknemlig arbeid. En ting er å begynne arbeidsdagen i otta, men så skal man skrive om noe som for den det gjelder er privat. La oss si at formuen til skattebetaleren har økt kraftig, det kan for eksempel skyldes dødsfall i nær familie. Eller at vedkommende betaler langt mindre i skatt, noe som kan komme i kjølvannet av et samlivsbrudd. Det er ikke lett å få mennesker i en slik situasjon i tale. 

Skatteetaten holdt nylig et seminar på Pressens hus i Oslo hvor åpenhet var tema. Fagdirektør Erling Solberg i juridisk avdeling i etaten viste blant annet til at mediene har mulighet til å lage topplister på inntil hundre personer i hver kommune. Men, sa han, strikken tøyes i og med det oppstår forskjellige topplister på inntekt, formue og skatteinnbetalinger fordelt på postnummer eller fødselsår.

«Det vi ser er at summen av skattebetalerne som figurerer i skattelistene blir relativt høyt. Der kan man kanskje se for seg at det kan eller vil utfordre for fremtiden.» Særlig på mindre steder vil slike topplister ha et sterkt personfokus. 

Les også: Skattebetalerforeningen diskuterte skattelistene med Finansdepartementet

Vi vil i løpet av denne dagen se titler som «Se hvor rik hen er» eller «Hen gikk på en smell i fjor» og så videre. Vi kommer garantert til å klikke på disse artiklene, det ligger i menneskets natur å være nysgjerrig. 

Samtidig håper vi at dataene redaksjonene henter ut av skattelistene vil gi grobunn for god samfunnskritisk journalistikk i de påfølgende ukene. Det er mulig, og det er det rom og behov for.

Les også: Slik kan du lese skattelistene