Skatteklagenemndas siste vedtak om formuesskatt kan utløse flere klager fra utflyttere. – Vedtaket er overraskende, og kan bety at flere millioner i feil utlignet formuesskatt må tilbakebetales.
Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen. foto Hans Kristian Thorbjørnsen
Nylig fattet Skatteklagenemnda et spesielt vedtak om formuesskatten for utflyttere. Saken gjaldt en skattyter som hadde bodd og jobbet i Norge siden 2014. I 2018 flyttet han ut, og han ble emigrert for inntektsåret 2019.
Her kan du lese hele vedtaket
Spørsmålet i saken var om skattyter var formuesskattepliktig til Norge for inntektsåret 2018.
I loven heter det at «[p]likten til å svare formuesskatt er betinget av at skattyteren bor i riket 1. januar i det år skatten fastsettes.» Siden skatten fastsettes i året etter inntektsåret, må en ifølge ordlyden være bosatt i Norge 1. januar 2019 for å være formuesskattepliktig for inntektsåret 2018.
Skatteklagenemnda fraviker 50 års praksis
Skattyter var ikke bosatt i Norge 1. januar 2019, og hevdet dermed at han ikke var formuesskattepliktig for inntektsåret 2018. Skattekontoret, på sin side, mente at loven her ikke kunne tas på ordet, og at lovens mening var å angi utgangen av inntektsåret som relevant tidspunkt for skatteplikten. Det var praktiske grunner til at tidspunktet var angitt til 1. januar i skattefastsettingsåret: Det gir den skattepliktige mulighet til å gjennomføre transaksjoner også hele årets siste dag (31.12.) som vil kunne påvirke skattegrunnlaget for formue ved årets utgang. En slik tolkning var også støttet av blant annet minst 50 års konsekvent ligningspraksis.
Skatteklagenemnda var imidlertid uenig med skattekontoret, og nemnda fant at ordlyden var så vidt klar at andre rettskildefaktorer ikke kunne begrunne en utvidende tolkning. Nemnda fremhevet at skatt er et inngrep overfor borgeren, og legalitetsprinsippet tilsier da at en må ha klar hjemmel i lov. Skattyteren, som altså flyttet ut i inntektsåret 2018, slapp dermed formuesskatt for dette året.
– Skatteklagenemnda fraviker 50 års praksis med dette vedtaket. Det er overraskende, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen. – Essensen i vedtaket er at skattebetaleren ved utflyttingen slipper formuesskatt ett år tidligere enn «alle» har trodd, sier Lothe.
Kan anke formuesskatt-vedtaket
Skattemyndighetene har en mulighet til å ta Skatteklagenemndas vedtak inn for domstolene, og det er derfor ikke sikkert at siste ord er sagt i saken. Hvis dette gjøres, og saken ender i Høyesterett, kan det ta flere år å få en endelig avgjørelse.
– Det blir interessant å se om Skatteetaten vil gå til sak for å få vedtaket prøvet. Uavhengig av dette innebærer imidlertid vedtaket at alle som har emigrert fra Norge de siste årene, og som har betalt formuesskatt for utflyttingsåret, bør vurdere å påklage ligningen for utflyttingsåret. Dette må gjøres før lovens endringsfrister er utløpt, uavhengig av hvor lang tid en eventuell domstolsbehandling av saken vil ta.