Å endre eller å fjerne reglene for frivillig endring vil virke mot sin hensikt, mener Skattebetalerforeningen.
Skattebetalerforeningen er uenig i Finansdepartementets forslag til endringer av reglene for frivillig retting. Foto: Bjørn Erik Peders, Wikimedia Commons
– Vi har i det hele tatt vanskeligheter med å få tak i departementets begrunnelse for de foreslåtte endringene, skriver fagsjef Rolf Lothe og administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningens høringsuttalelse til Finansdepartementet.
Her kan du lese hele høringsuttalelsen.
Bakgrunnen er at Finansdepartementet ønsker å oppheve reglene for frivillig retting i skattemelding:
«Departementet foreslår i stedet et unntak for tilleggsskatt som skal følge reglene om egenendring. Dette innebærer at det i utgangspunktet ikke skal ilegges tilleggsskatt når den skattepliktige endrer sin tidligere fastsetting etter skatteforvaltningsloven § 9-4 om egenendring. Etter forslaget er det et tilleggsvilkår at opplysningssvikten ikke oppfyller vilkårene for skjerpet tilleggsskatt som nevnt i skatteforvaltningsloven § 14-6. Dette innebærer at det skal kunne ilegges tilleggsskatt i de mest alvorlige tilfellene. Departementet foreslår tilsvarende endring i tollavgiftsloven § 9-4.» heter det i høringsforslaget fra departementet.
Les også: Skatteklagenemnda taler resten av etaten midt i mot
Forslag fjerner insentiv
Departementet peker på at mye er skjedd siden ordningen ble innført. Blant annet at informasjon tilfaller skattemyndighetene i større grad fra andre lad. Noe som øker risikoen for å bli oppdaget om en har skjult formue og inntekt. Departementet mener at digitaliseringen av samfunnet, sammen mulighetene for sammenstilling av data og utvikling av skattemyndighetenes systemer, har gitt bedre muligheter til å kontrollere at skattepliktige oppfyller sin opplysningsplikt. Det skal også ha gjort det mulig å gi skattepliktige stadig mer og bedre hjelp til å overholde opplysningsplikten.
Skattebetalerforeningen deler stort sett denne virkelighetsbeskrivelsen, men kan ikke se at disse forholdene gjør at reglene for frivillig retting fjernes eller endres.
– Reglene om frivillig retting benyttes jo nettopp i tilfellene som ikke allerede har blitt fanget opp av skattemyndighetene. Fjernes reglene om frivillig retting, reduseres skattyters insentiv til å rette opp tidligere feil. Det er vårt inntrykk at ordningen med frivillig retting har vært en viktig faktor for at betydelig underrapporterte inntekter og formuer har kommet til beskatning i Norge. Vi tror derfor at det er stor fare for at de foreslåtte endringer vil føre til lavere skatteinngang, noe som er et tungt argument mot de foreslåtte endringer.
Skeptisk til tilleggsskatt
Å benytte tilleggsskatt i tilfeller hvor skattebetaler faktisk gir opplysninger om tidligere år, er foreningen skeptisk til.
– Vår generelle erfaring er at tilleggsskatt brukes i en del tilfeller der resultatet blir urimelig, noe som kan forsterkes av de foreslåtte endringene.
Et eksempel er skattebetalere som har pensjonssparing i utlandet som norske skattemyndigheter mener ikke skal behandles som pensjon. I Norge behandles ordningene som såkalt transparente, slik at skattebetalere i Norge løpende skal inntekts- og formuesbeskattes på grunnlag av hva som til enhver tid er på pensjonskontoen.
– For den enkelte arbeidstaker er det ikke nødvendigvis naturlig å tenke i slike baner, slik at opplysningssvikten er helt utilsiktet. Dersom vedkommende etter hvert blir klar over at ordningen skulle vært oppgitt som formue og inntekt, vil det ved slike utilsiktede feil være urimelig for skattyter å ilegges tilleggsskatt for de fleste årene som i dag omfattes av reglene om frivillig retting.
Kan redusere skatteinngang
Skattebetaler har mulighet til å påberope seg rettsvillfarelse som unnskyldning, men vil sannsynligvis bli møtt med plikt om å sette seg inn i regelverket. Dermed er sannsynligheten stor for at det ilegges tilleggsskatt for forholdet.
– Eksempelet illustrerer at de foreslåtte endringene kan føre til urimelige resultater, noe som etter vårt syn bør ha stor vekt ved vurderingen av om reglene for frivillig retting fjernes. Når det i tillegg er slik at skattyters insentiv for retting svekkes, noe det er nærliggende å tro vil redusere skatteinngangen, bør de foreslåtte endringene etter vårt syn ikke vedtas.
I alt er 21 høringsuttalelser sendt til Finansdepartementet som skal ta disse til vurdering.