Kan du få databriller fra arbeidsgiver?

Databriller er for mange et veldig viktig jobbverktøy. Det er også noe du kan få dekket av arbeidsgiver helt skattefritt.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

I utgangspunktet er det slik at alle fordeler du får gjennom arbeidsforholdet som har pengeverdi regnes som skattepliktig inntekt. Det er imidlertid viktige unntak. Ett av unntakene gjelder for databriller – som arbeidsgiver er forpliktet til å bekoste og som du kan motta uten at det utløser skatt for deg.

Loven bestemmer

Arbeidstakere har faktisk krav på at arbeidsgiver bekoster synsundersøkelse dersom de jobber ved en dataskjerm. Dette er regulert i forskrifter til arbeidsmiljøloven (06.12.2011 nr 1355 § 14-4).

Synsundersøkelsen plikter arbeidsgiver å tilby arbeidstaker enten før arbeidet starter opp, med jevne mellomrom etter at arbeidet foran skjerm er i gangsatt, eller dersom arbeidstaker får synsproblemer som kan skyldes arbeidsforholdet ved dataskjermen.

Medlem og trenger bistand? Kontakt oss!

Vil du bli medlem? Se hva du får som medlem hos oss!

I korte trekk bestemmer forskriften videre at dersom det er behov for databriller for å utføre jobben skal arbeidsgiver dekke disse kostandene.

Vi ser at arbeidstakere som jobber foran dataskjerm har krav på både synsundersøkelse og briller, dersom dette er nødvendig for å utføre jobben.

Skattemessig behandling

Hovedregelen i skatteretten er at enhver fordel som er foranlediget av arbeidsforholdet, er å anse som en skattepliktig fordel for skattyter. Det gjelder uavhengig av om fordelen er i rene penger eller i et formuesobjekt som har pengers verdi.

Heldigvis er briller unntatt fra skatteplikten nevnt over, men bare dersom arbeidstaker får dekket spesialtilpassede brilleglass som skal brukes foran dataskjerm.

Her er det heller ingen beløpsbegrensning for hvor mye brilleglassene kan koste i forhold til hva som kan mottas skattefritt. Imidlertid vil nok arbeidsgiver kunne ha synspunkter på dette, så dialog med arbeidsgiver om kostnadene er absolutt å anbefale.

Hva kan arbeidsgiver dekke?

Men, det er ikke nok med brilleglass. Brilleinnfatning hører også med. Her er skattereglene litt mer uklare ved at det i Skatte-ABC (skatteetatens håndbok) gis uttrykk for at skattefriheten gjelder kun «rimelige» brilleinnfatning.

Og det artige er at med «rimelig» menes ikke nødvendigvis billig, men rimelig sett hen til hva som er det normale. I dette ligger at dersom det ikke er uvanlig at de som kjøper databriller kjøper brilleinnfatning som er middels kostbare, så vil arbeidsgiver også kunne dekke dette uten at det utløser skatteplikt.

Slik vi i Skattebetalerforeningen vurderer disse reglene vil de dyreste brilleinnfatningene ikke kunne dekkes av arbeidsgiver uten at dette også utløser skatteplikt. Den skattemessige fordelen blir da å eventuelt fastsette til differansen mellom en middels kostbar brilleinnfatning og en svært kostbar brilleinnfatning.

Hva som er svært kostbart og hva som er middels kostbart skal vi ikke uttale oss om. I praksis er imidlertid ikke dette noe problem da det er arbeidsgiver som setter rammene for hva de er villige til å dekke av brilleinnfatninger, og de aller dyreste brilleinnfatningene vil derfor ikke være aktuelle.